67 år gamle Harald Føsker hadde egentlig ferie 22. juli i fjor. Men han var innom kontoret for å forberede et foredrag han skulle holde uke etter. Så smalt bomben.

Harald Føsker husker drønnet fra bomben. Han fortalte retten at det føltes som noen slo ham veldig hardt i ansiktet med en spade. Det var da han fikk vinduet på kontoret i femte etasje i Høyblokka over seg.

– Jeg ble slått ut. Da jeg våknet hang jeg over restene av skrivebordet mitt. Jeg så ingenting, jeg var blind. Og jeg torde ikke bevege meg i tilfelle gulvet var borte, sa Føsker i retten torsdag.

Føsker mistet 80 prosent av synsevnen. Han fikk store skader. Føsker har blitt operert fire ganger, og skal gjennom to operasjoner til. Han sliter fortsatt med smertene. Likevel er han fast bestemt på å kjempe seg tilbake i full jobb. Han ville fortelle Breivik i retten at terroristen ikke skal få ødelegge livet hans.

– Det var viktig for meg å stå der og gi mitt vitneprov. Jeg hadde tenkt å henvende meg til ham, men valgte ikke å gjøre det. Uansett hva jeg hadde sagt, så ville det ikke nådd inn til ham.

Da Føsker gikk ut av tinghuset, ble han møtt av rosetoget og tusenvis av syngende mennesker.

– Det er veldig rørende og vakkert. Spesielt for meg som ikke så noe av dette i fjor sommer. Da jeg lå på sykehus, kunne jeg ikke se noe som helst. Jeg er veldig glad for at jeg fikk det med meg nå, sier han til nyhetsbyrået NTB.

– Det er bare å se seg rundt. Alle har vi gjort oss opp den samme meningen, med unntak av én person. Vi som er ofre er én ting. Men hele Norge ble rammet av dette, sa han.