Artisten Arif Salum synger om faren («narkoman og dopdealer»), som han likevel så opp til. Han synger om «søppelsekker fylt med tusenlapper inni skapet, mamma løy, sa han negern jobba inni banken». Og om livet på Bogerud i Oslo og ting som preget ham. «De drepte Benjamin, de fittenazistene».
– Det er som en samtale mellom Arif som barn, ungdom og voksen. Dette er låten jeg alltid har hatt lyst til å gjøre, sier Arif til nyhetsbyrået NTB.
Arif har prøvd å lage slike låter før, men det ble ikke bra nok. Så forsøkene på skildring av oppveksten ble lagt bort. Nå nærmer han seg 30 år og mener tiden er inne.
– Kanskje jeg ikke hadde ferdighetene før. Kanskje jeg ikke klarte å gjøre den så nedstrippet som nå? undrer han. I 2013 kom han med EP-en «Aldri og alltid». Den pekte i samme retning. Nå fullfører han den sterkeste introen på lenge.
– En mørk og dyster start på en debutplate?
– Slik måtte det være. Jeg har lagt så mye til side, jeg har en happy utstråling, og prøver å gjøre negative erfaringer til positive. Men jeg ville fortelle hvor jeg kom fra. Det er ganske unorsk, og det kunne gått mye verre med meg, sier han.
Arif ville heller ikke byttet barndommen min med noen.
– Den har gjort meg til den jeg er. Jeg har på mange måter lyst til å formidle disse historiene til andre, flere enn mine egne venner. Jeg tror ikke alle kan leve seg inn i det jeg synger om. Jeg har et håp om at alle kan like det, selv om ikke alle kan føle det, sier Arif.
Hans nye album heter «HighEnd/Asfalt». Det kommer etter to EP-er som ble godt mottatt. Han vant også Urørt i kanalen P3 under artistnavnet Phil T. Rich. Men alt er ikke mørkt på Arifs album. Det drar også i muntrere retninger.
Arif medgir at han kunne gjort det lettere for seg selv.
– I stedet turte vi ta en avstikker til venstre. Jeg er glad jeg ventet. Det var ingen snarvei, men det kan hjelpe oss på lengre sikt. Albumet nå er blitt en fin oppsummering av min personlighet. Det går fra lættis og jovial til det seriøse og mørke, sier Arif. Han blander gatespråk med det velformulerte.
Det er ikke så rart når en ser hvor han vokste opp. Moren flyttet med sønnen til Bærum for å få ham vekk fra Oslo. Det var egentlig hans eget forslag. Hun lot ham velger hvor han ville bo og hvilket fotballag han ville være en del av.
– Jeg sa Stabæk. Jeg spilte med dem i Norway Cup.
Lille Arif hadde nemlig to ting han ville bli da han ble voksen: Fotball eller noe med musikk. Det ble musikk. Han valgte rap fordi «han ikke tør synge foran folk». I dag sier Arif at han kan leve av musikken.
Hans første album kommer mandag i neste uke. Det utgis på et stort plateselskap. Og med bra folk som gjester. Blant dem er Magdi fra Karpe Diem.
– Karpe Diem tok meg med på landstreffet for russen i fjor og skrøt av meg. Det betyr mye. Det er kult å få kjærlighet fra de gutta der. De har åpnet mange dører for minoriteter, sier Arif. Han har også har med Thomas Eriksen og Magnus Eliassen som nye på produsentsiden, sammen med Aksel Carlson (Axxe).
Da Arifs låt «Gal» ble spilt på radio, fikk han trøbbel for å bruke ordet «bitch». Nå slår han til med å si «neger» i låttekstene. Mange ganger.
– Jeg hater ordet, men sier det hele tiden. Det er en motsigelse. Kanskje jeg prøver å ufarliggjøre det, undrer Arif. En annen produsent sier han må «slutte å bruke ordet i låtene».
– Jeg spør hvorfor. Så svarer han på sitt fine trøndersk at han har lyst til å synge låtene mine, men at det blir vanskelig. Og publikummet mitt er 99 prosent etnisk norsk, fastslår Arif og ler litt – også av seg selv og egen ordbruk. Men sånn er det bare.