Kari F. Brænne har skrevet den poetiske spennings-romanen «Under de dype skyggene av løvtunge trær».
I boka kombinerer forfatteren to ting hun selv liker: Spenning og poetisk språk.

– Jeg forstår ikke at det må være en motsetning. Mange krimromaner er for lite rause i språket. Det blir ikke troverdige karakterer. Det som skjer får styre alt. Språket er ikke like viktig. Jeg liker spennende bøker – men de må være godt skrevet, sier Brænne til nyhetsbyrået NTB.

I romanen tar hun oss med til de dype skogene inne i Hedmarks-skogene. De er like ved grensen til Sverige. Her ligger en farlig hemmelighet begravet. Det er en hemmelighet som hjemsøker de som vet om den.

Bræhne fikk inspirasjon fra et sted hvor hun var på ferie da hun var barn.
– Min mor har en hytte i Selvik i Østfold. Like ved lå det en bitte liten hytte. Da jeg var liten, pleide en liten familie å bo der. De var litt hemmelighetsfulle, holdt seg mest for seg selv. Men plutselig en dag sluttet de å komme. Siden da har hytta blitt stående og forfalle. Jeg har ofte lurt på hva som skjedde med den lille familien, forteller hun.

Forfatteren gikk inn i den gamle hytta. Hun følte at hun måtte gjøre det for å få skrevet boka si.
– Jeg følte meg som en inntrenger. Men jeg er glad jeg gjorde det! Det var som en tidskapsel. Jeg steg rett inn i 70-tallet. Alt sto som om noen veldig brått bare hadde dratt. Kjøkkenutstyr, bilder og møbler. Alt sto igjen, sier Brænne.

Men hytta hun skriver om, har hun plassert et annet sted i Norge.

– Jeg lar min hytte stå ganske så alene, uten noe hyttefelt rundt seg. Den står i de store skogene som ligger ved grensa mellom Norge og Sverige i Hedemark. Det er viktig for handlingen at den ligger akkurat her, forteller forfatteren.

Steder, hus og omgivelser har veldig mye å si for at Brænne får skrevet godt. En av personene i boka er den gåtefulle, eldre Evelyn. Og forfatteren måtte ha et hus som ga henne inspirasjon for å skrive om damen.

Brænne begynte å søke på eldre eneboliger på nettstedet Finn.no. Hun fant en gammel villa nederst i Ekebergskrenten. En eldre dame hadde bodd her hele sitt liv. Mye av interiøret i huset var fra 1940- og 1950-tallet.

– Jeg måtte bare gå på visningen. Der var jeg veldig lenge. Jeg tok bilder og spurte og grov. Huset var perfekt med sin skrekkelige krypkjeller og mange kott, sier Brænna. Hun tenkte seg til at det kunne skje mye i huset. Og at det var perfekt for Evelyn. Forøvrig trodde megleren at hun var så interessert i å kjøpe huset at han ringte henne tre ganger.

Boka har fire hoved-personer. Vi blir kjent med Evelyn og hennes sønn Wilhelm. Han har laget seg et nytt hjem i USA. I tillegg får vi treffe en skuespiller ved navn Robert. Både Evelyn og Wilhelm er knyttet til ham på en spesiell måte.

Også Roberts sønn Lukas forteller hva som skjer.
– Jeg har laget en såkalt flettverks-roman. Det vil si at jeg lar forskjellige personer fortelle, sier forfatteren.

Brænne sier at det er vanskelig å skrive en spennings-roman. Og det selv for en som elsker å fortelle historier.
– Alt skal henge sammen. Mysteriet og opprullingen av dette må stemme, forklarer hun.

Brænna selv fant en ting spesielt interessant.
– Hvordan er det egentlig å leve videre etter en fryktelig udåd. En udåd som forandrer alt for alltid? Deler av denne romanen var virkelig vond å skrive ut, sier hun.