Homofili vil aldri bli fullt akseptert, mener filmskaperen Andrew Haigh. Fredag har filmen hans «Weekend» premiere i Norge.

Tretten år er gått siden en spikerbombe drepte tre personer og skadde nærmere 100 personer. Det skjedde på puben Admiral Duncan i London i Storbritannia. Det var en pub i bydelen Soho der mange homofile går. Haigh tror ikke homsemiljøet i Storbritannia vil bli rammet på samme vis igjen.

– Fordommene uttrykkes på andre måter i dag, sier han til nyhetsbyrået NTB.

– Men vi kommer aldri til å leve i et samfunn der alle aksepterer alle. Det ligger ikke i menneskets natur, dessverre, fortsetter Haigh.

Norge er siste stoppested på en film-turné. Den begynte på South by Southwest-festivalen i Texas i USA i fjor. Der fikk filmen publikumspris og masse skryt. «Perfekt realisert – en ny og frisk studie av sex, intimitet og kjærlighet», skrev avisa New York Times. «Et nedtonet, veldig overbevisende dokument over homofilt liv», mente den britiske avisa The Guardian.

«Weekend» handler om mennene Russell og Glen. Russell spilles av Tom Cullen og Glen av Chris New. De er to unge, hipstere som ikke barberer seg. De er sammen en natt i Nottingham. Den tilfeldige opplevelsen viser seg å bli starten på noe mer.

– Det går sikkert bra. Vi er jo alle nordeuropeere, sa Haigh da han ble spurt om hvordan filmen vil mottas her.

Haigh jobbet før som klipper for regissør Ridley Scott på filmene «Gladiator» og «Black Hawk Down». Siden ventet Mike Newells film «Mona Lisa Smile» og Peter Webbers «Hannibal Rising».

– Det var en flott erfaring. Det er flotte filmer, men ikke nødvendigvis slike jeg selv har lyst til å lage. Jeg er mer opptatt av mindre, mer intime fortellinger, mener Haigh.

– Hvordan fant du dem som spiller hoved-rollene?

– Vi kjørte lang prøveperiode og vurderte mange. Vi visste at hvis vi ikke fikk fatt i de riktige typene, ville ikke ting fungere. Idet Tom og Chris inntok samme rom, skjønte vi at det ville bli perfekt. Det slo gnister, sier han.

Haigh bekrefter at det er en film om homofile.

– Hvis folk vil se meg som en del av en trend, er det greit for meg. Men strengt tatt er det kun en film. En kjærlighets-historie eller drama om forholdet mellom folk.