Kultur

Kle deg ut til fastelavn

Søndag er det fastelavn. På Norsk Folkemuseum kan blant annet kle deg ut og lage fastelavns-ris.

Søndag er fastelavns-søndag. Det skal feires på Norsk Folkemuseum. Da kan barn lage sine egne masker. Folkemuseet har funnet fram fjær, glitter og andre ting å pynte maskene med. I gamle dager var det vanlig å kle seg ut til fastelavn. De som vil, kan også kle seg ut. Da kommer du gratis inn på museet. Folkemuseet viser også forestillingen «Den mørkredde ridder» på søndag.

Noen pynter også huset med fastelavnsris. Det er kvister pyntet med fargerike fjær. På folkemuseet kan de som vil, lage fastelavns-ris.

I dag er fastelavns-risene bare til pynt. Men hadde du levd på 1800-tallet, ville det vært en god idé å stå veldig tidlig opp søndag. Hvis ikke, kunne noen kommet for å rise deg med fastelavns-riset.

– Noen steder fikk barn lov til å rise foreldrene sine denne morgenen. Hvis de fant noen som fortsatt sov, kunne de dra dyna av dem og rise i vei. Den som ble riset, måtte også ha boller klare og servere. Hvis ikke, syntes folk de var gjerrige, forteller Ørnulf Hodne. Han er forsker i kulturhistorie på Universitetet i Oslo.

Fastelavn er en kristen tradisjon. I mange katolske land er fastelavn en stor folkefest. I Rio de Janeiro i Brasil er det et stort karneval. Det er en fastelavns-fest. Karneval betyr «farvel til kjøtt».

– Katolske kristne faster i 40 dager fram til påske. Det betyr blant annet at de ikke skal spise kjøtt og drikke alkohol. De skal kutte ut lek og morsomme ting. Det er en alvorlig tid. For å gjøre seg klare for dette, laget folk tradisjoner med å feste i tre dager først, forteller Ørnulf Hodne.

Tradisjonen med fastelavns-ris og boller har holdt seg i Norge. De som feirer fastelavn, spiser også gjerne boller med krem og syltetøy på søndag. Bollene var tidligere en riktig romantisk tradisjon.

– Det var mest folk i byene som bakte dem. Årsaken var at hvetemel var for dyrt for folk på landet. Bollene ga de til jenter de likte spesielt godt, forteller Hodne.

Fastelavn varer fra søndag til onsdag. Hver av dagene i fastelavn har spesielle navn.

Fastelavns-søndag: Dette er den viktigste fest-dagen. Da skulle folk spise god mat og feire. I mange land er det fest-tradisjoner. I dag feirer mange i Norge dagen med å spise boller og pynte med fastelavns-ris.

Blå-mandag: Denne dagen skulle folk spise mindre og ikke så fet mat. Navnet kommer trolig av at de brukte blå duker over alteret i kirkene. Dukene skulle vise at nå begynte prestene å faste. De begynte litt før alle andre.

Feite-tirsdag: Folk over hele Europa hadde noe til felles denne dagen: De spiste så mye de bare klarte. Det var for å få i seg mest mulig mat før fasten begynte. Folk spiste kjøtt, flesk, rømmegrøt og andre gode, fete ting. Noen steder i Norge fikk barna fri etter en halv dag på skolen. De skulle få tid til å spise mest mulig.

Aske-onsdag: Denne dagen er det slutt på festen. Fasten er i gang. Tidligere møtte folk opp i kirken med aske i håret og spesielle klær. Slik skulle de vise at de angrer på gale ting de har gjort. Folk kunne også ha aske i maten.

LES MER OM FASTELAVN I KLAR TALE nummer 7, utgitt 16.02.12

Mer fra Kultur

Siste utgave

På forsiden nå