På fire hemmelige lagre på Østlandet står tusenvis av ting. De hører til kongefamilien og dens historie. Det er private ting og gaver, leker, klær, møbler og kunstverk.
Ting som ikke lenger er i bruk, flyttes til Ridehuset på Slottet. Der blir de registrert. Så blir de delt inn i kategorier og settes sendes til lager. Det er ikke bare enkelt å finne ut hvor noe kommer fra og hvor i historien det hører til.
– Vi driver med en blanding av redningsaksjon og skattejakt. Tingene blir plutselig veldig levende når du får fulltreff. Da kan du koble en ting med et fotografi. Eller en kilde i arkivet. Det forteller hvor i historien tingene kommer fra, sier Ingeborg Lønning til nyhetsbyrået NTB. Hun er seksjonsleder ved Slottet. Hun leder arbeidet med De Kongelige Samlinger.
Målet for Lønning og hennes medarbeidere er å sikre at tingene varer lenge. De vil at folk skal få mer kunnskap om det samlingene inneholder. I 2002 startet de med å registrere bildekunst og gamle ting. Så begynte de å registrere fotografier i 2007. Den samlingen er så stor at den er omtrent halvparten av de kongelige samlinger. Det vil si rundt 200.000 fotografier. Så langt er over 70.000 ting registrert og tatt bilde av digitalt.
Også de kongelige selv er interessert i arbeidet.
– Både kongen og dronningen er veldig interessert i det som skjer her. Så vi gir beskjed oppover i systemet. Også kronprinsen har vært her. Han har sett hva vi holder på med, sier Marianne Hylbak. Hun er kunsthistoriker og rådgiver.
Foreløpig står de fleste tingene stuet bort i mørke. Men noen av dem har vært lånt ut til utstillinger.
– Det er veldig hyggelig å kunne vise fram tingene. Det er ekstra stas når vi ser hvor stor interessen er blant folk, sier Lønning.
I samlingen finnes et teservise i sølv. Det fikk lille prinsesse Maud til fireårsdagen i 1873. Hun fikk det av sin bestemor dronning Victoria. Det er også over hundre år gamle leker. De var kronprins Olav sine. Lekene får et ekstra sus over seg når de ses sammen med fotografier. De viser kronprinsen som bruker lekene sammen med kong Haakon og dronning Maud.
– En ting er de gamle lekene i seg selv. Men når de kobles til lille kronprins Olav på denne måten, begynner hele historien å rulles opp. Det liker folk veldig godt. Det sier historiker Tor Bomann-Larsen.
I 2013 gav regjeringen flere utstillinger i gave til kongeparet. Bomann-Larsen bidro til utstillingene. Det var fire store utstillinger. Og to utstillinger som dro fra sted til sted. Utstillingene fikk navnet «Den kongelige reise». Utstillingene varte i perioden 2012 til 2014. De viste at interessen for De kongelige samlinger er stor i Norge. Det var til sammen rundt 170.000 som besøkte de seks utstillingene.
– Her fikk vi testet ut forskjellige måter å vise fram samlingene på. Vi så at å knytte ting til historiske hendelser hadde stor virkning. For eksempel besøkte veldig mange «Den lengste reisen 1940-1945». Særlig på små steder i Norge. Den handlet om kongefamiliens flukt og lange opphold i England og USA under krigen. Generasjoner gikk sammen og besøkte utstillingen, sier Lønning.
Hun sier at kongefamiliens personlige historie også er en del av den norske kulturarven:
– De kongelige samlinger vil kunne bidra til å utfylle norgeshistorien. Det er ingen andre steder disse fortellingene kan vises i dag.