Dansebandet Lasse Stefanz har laget nesten 50 album. De har tusenvis av fans. Nå spiller de låter av Cornelis Vreeswijk. Og de legger sommerturneen innom Norge.
Rundt 500 plater ligger innpakket i vatterte konvolutter. Medlemmene i bandets fanklubb har som vanlig forhåndsbestilt det nye albumet «Honky Tonk Rebels».
På «kontoret» i Kristianstad ligger også belter og T-skjorter. Tusenvis av dem er klare til å sendes.
– Vi har laget trøyer med mer forsiktig trykk. Men dem vil ingen ha, forteller vokalist Olle Jönsson.
– Jo større trykk, jo bedre, sier Christer Ericsson, som spiller gitar.
Lasse Stefanz er Nordens største danseband. I fjor kom de med hele tre album. De var høyt oppe på bestselger-listene. Suksessen handler om at gruppa unngår ren dansebandmusikk. Det tror gutta selv. De blander inn country med svenske tekster.
– I tillegg bidrar klærne. Folk ville blitt skuffet om vi tok på oss lakksko, smoking og slips. Vår musikk skal passe med utseendet, erklærer Ericsson.
På den ferske plata finnes en versjon av Cornelis Vreeswijks vise «Brev från kolonien». Det er inkludert ekstraverset som ble strøket fra originalversjonen. Lasse Stefanz har spilt den inn i samme studio, og med samme mikrofon. Slik har de «søkt låtas røtter».
– Jeg kunne virkelig kjenne historien når vi spilte inn, sier Jönsson.
For sikkerhets skyld ringte han og Ericsson Vreeswijks sønn Jack. Han spurte om han ville være med på duett. Svaret ble ja.
– Han likte versjonen, med steelgitar og trekkspill. Han tror at Cornelis sitter i himmelen og ler. La oss håpe det! sier Jönsson.
Sommerturneen skal innom svenske folkparker og småsteder. For ikke å glemme Seljordfestivalen i Telemark allerede torsdag. Den ivrigste fansen følger etter i campingbiler.
– Takket være konsertarrangørene har vi kunnet leve av dette i 40 år. Dem kommer vi ikke til å svikte. Til disse stedene må vi komme jevnlig. Ellers finner folk seg nye idoler, sier Ericsson.
– Ja, der kom det! sier Jönsson når de får spørsmål om hvor lenge gjengen vil holde det gående.
– Musikken er mitt kall. Jeg kan ikke så mye annet, sier han. 50-årsjubileet venter i 2017.
– Jeg kommer til å fortsette til jeg ramler sammen. Først når vi har passert «best før»-datoen, er det riktig å spørre om hvor lenge vi orker å drive på.