**JUBILANT:** Fredag 18. september er det 80 år siden filmen «Den syngende narr» ble vist på kino. Det var den første filmen med lyd i Norge. Foto: Nasjonalbiblioteket

Plutselig kom lyden

Kinofilm i Norge var bare musikk og bilder. Så fikk stumfilmen plutselig lyd. Det var starten på en ny tid for kinofilm i Norge.

Publisert: 17. september 2009

Gøril Huse goril@klartale.no

I morgen (fredag) er det 80 år siden lydfilmen kom til Norge. Da ble filmen «Den syngende narr» vist for første gang i Norge i 1929. På engelsk het den «The singing fool»

– Det var den første filmen med både snakking og musikk, sier Bent Kvalvik. Han er film-arkivar ved National-biblioteket i Oslo. Filmen markerte at man gikk over fra stumfilm til lydfilm i Norge. Filmen ble vist på Eldorado kino i Oslo 18. september 1929.
Filmen var egentlig en musikal. Hovedrollen ble spilt av Al Jolson.
– Jolson ble veldig populær på den tiden. Spesielt syntes han det var morsomt å spille svart afrikaner, sier Kvalvik.

Filmen «The singing fool» ble laget i USA i 1928. Filmen handlet om kjærlighet. Jolson sang om « Sonny Boy». Sangen fra filmen ble veldig populær i Norge.

Den mest populære norske lydfilmen kom i 1931.
– Det var «Den store barnedåpen». Tancred Ibsen var regissør. I tillegg deltok mange kjente norske skuespillere, forteller film-arkivaren.

– Da filmene ikke hadde lyd, var det enkelt å vise samme filmen i mange land. Men da det ble lyd på filmen, forsto folk plutselig ikke filmen hvis de ikke skjønte språket, sier Kvalvik.
Film-produsentene prøvde å løse problemet. De spilte inn filmene på flere språk. Men det ble for dyrt. Allerede i 1930 kom de første tekstene under bildet på kinoen.

Lydfilmen førte også til at mange folk ble arbeids-ledige.
– På den tiden det ikke var lyd på filmen, brukte man musikk. Musikere satt i salen og spilte til filmen. Men da lydfilmen kom, var det ikke behov for musikere lenger, sier Kvalvik.

Heller ikke skuespillerne klarte overgangen til lyd på kino.
– I stum-filmen spilte skuespillerne på en helt annen måte. De måtte overdrive bevegelser og hvordan de brukte ansiktet sitt. Slik forsto folk hva som skjedde. Men mange av skuespillerne klarte ikke å spille normalt eller snakke på film, sier han.
Det var et unntak. Svenske Greta Garbo var stjerne i stumfilmen. Det ble hun i lydfilmen også.

I dag endres også norske kinoer. Der erstattes vanlig film med digital film. Snart er det ikke lenger behov for noen som passer på at filmene vises riktig.