Fredag er det premiere på stykket «Skatten på sjørøverøya» på Det Norske Teatret. Stykket er en musikal. Det var Robert Louis Stevenson som skrev boka. Den kom ut i 1883. Nå blir den teater i Oslo.

– Det er spennende å se om det blir så skummelt som vi håper. Men det er jo noe som er spennende med sjørøver-universet uansett, sier Haga.

LES MER HER: Ari Behn lager teater i Stavanger

Den lange, mørke trønderen er som skapt til å spille Long John Silver. Det er en klassisk sjørøver med trebein og en papegøye på skulderen.

– Det er en spennende rolle å gå inn i. Jeg skal få folk til å like ham. Samtidig gjor han som han vil. Han er en fyr som går over lik, for å si det mildt, sier Haga.

Det er danske Preben Harris som har gjort romanen til et teater-stykke. Artusten Sebastian har laget musikken. I Danmark har Sjørøverøya blitt en svært populær forestilling. Regissør Audny Chris Holsen tror det er lettere å forstå teater-stykket enn boka.

– Vi holder oss selvfølgelig til eventyret og den tiden det er lagt til. Men vi presenterer likevel en mer moderne versjon. Det handler blant annet om tempo, rytme og færre ord, sier Holsen.

Og sangene hjelper hvis det blir litt for skummelt.

– Vi trekker ungene inn i et skummelt landskap. Men vi har også lagt inn humor og lettere ting. Det er mye spennende å se på, sier regissøren.

LES MER HER: Spiller alkoholiker-pappa

Stykket handler om fattiggutten Jim Hawkins. Han jakter på en gullskatt. Den unge gutten spilles av den snart 30 år gamle Frank Kjosås.

– I en alder av nesten 30 klarer jeg ikke å spille en gutt på 12 år som folk tror på. Hvis jeg begynner å tenke på alderen, kan jeg lett bli en parodi på en gutt. Så jeg prøver heller å konsentrere meg om fortellingen. Utfordringen ligger i at Jim opplever alt for første gang i livet. Han har aldri opplevd gråsonene i livet, og har hatt det ganske godt, sier Kjosås.

Long John Silver blir som en far for Jim.

– Du kan tenke deg hva som skjer når Jim ser hva Silver driver med. Jeg synes det mest interessante med denne historien, er at alle har gode sider. Men de har også skyggesider. Det kommer tydelig fram. Det ser Jim og det lærer han av, sier Frank Kjosås.