Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Skriver eventyrlig om søsken

Hva gjør to små barn som våker opp alene i huset i skogen?

Kultur

Forfatter Gjertrud Langva skriver sprudlende og fantasifullt i sin første bok. Men vær forberedt på at boka «Vi spring ikkje slik vi sprang» også åpner opp for et veldig mørke.

For hva gjør vel to små barn som våkner opp alene i huset i skogen? Og som finner ut at mor og far er sporløst forsvunnet?

Det er dette som skjer i den eventyrlige fortellingen. Den handler om bror og søster som må fortelle hverandre historier. Det må de gjøre for å overleve sin nye hverdag.

Gjertrud Langva har alltid vært opptatt av forholdet mellom søsken. Og av eventyr. Det forteller hun til nyhetsbyrået NTB. Selv har hun vokst opp med fem søsken. Eventyret om Hans og Grethe vil alltid ha en spesiell plass i hjertet hennes. Det vil også Astrid Lindgrens «Brødrene Løvehjerte».

Det samme vil mange andre fortellinger fra barndommen.

– Faren min er fra Frøya. Det er en liten øy på Trøndelagskysten. Der var det vanlig å fortelle historier. Jeg begynte å skrive om somrene på Frøya. Vi hadde en skrivemaskin der. Jeg syntes det var kjekt å bruke den. Men jeg skrev veldig tregt. Jeg trykket mye feil. Så det ble til at jeg skrev veldig korte fortellinger og dikt. Av og til lurer jeg på om det er derfor jeg fremdeles skriver så sent – og ofte kort, sier forfatteren.

Søsken kan utvikle et hemmelig språk. Det forteller boka om bror og søster i huset i skogen mye om. Kanskje er boka en hyllest til forholdet mellom søsken.

– Jeg vil si at den først og fremst hyller søskenskap. Men den sier også noe om hvordan det er når du har få å stole på. Da blir tilliten enda viktigere.

Boka gir hele tiden en følelse av at dette kan gå virkelig galt. Kanskje kan vi si at historien handler om svikt i omsorgen. Eller om det å måtte vokse opp for fort. Til dette sier Langva:

– Jeg er enig i at den kan leses slik. Jeg tenker at det er mange måter å lese boka på. Men det er kanskje ikke omsorgssvikt jeg er mest opptatt av. Jeg er mer opptatt av forholdet mellom søsknene. Boka kan også vise hvor mye velvilje søsknene sammen gir foreldrene sine.

– Allerede på første side forsvinner de. Men bror og søster holder fast på at det ikke er frivillig fra foreldrenes side. At mor og far gjør alt for å komme tilbake til barna sine. Det er umulig for dem å tenke at foreldrene bare har forlatt dem. Søsknene finner opp fortellinger om hva som har skjedd med foreldrene. Fortellingene bekrefter søsknenes syn.

Vi skal snakke mer om eventyr. Spesielt om Hans og Grethe. Det dukker opp ei såkalt kjerring i skogen. Da kjenner vi sterkt på denne sammenligningen. Herfra blir det ganske mørkt - men på en annen måte enn vi trodde.

– Hans og Grete var et av de eventyrene jeg likte godt i oppveksten, sier Langva. Hun har en morsom historie knyttet til dette. Storebroren hennes heter nemlig Hans. Da hun var liten spurte Gjertrud foreldrene sine flere ganger hvorfor ikke hun kunne fått navnet Grete.

– Jeg har alltid likt litteratur om barn som blir overlatt til seg selv, fortsetter forfatteren. Som også nevner «Fluenes herre» og «Brødrene Løvehjerte» i denne sammenhengen.

– Jeg kan huske at «Brødrene Løvehjerte» sto i bokhylla hjemme. Storebroren min fikk lese den. Men jeg fikk høre at jeg var for liten. At den var for skummel for meg. På bokomslaget sitter brødrene harmonisk på ei bru. Men jeg visste jo at det var noe i den som var skummelt. Da jeg omsider fikk være med på å høre den bli lest, syntes jeg jo at den var skummel. Men jeg syntes også at alt det fantastiske i boken overgikk det skumle.

Den unge forfatteren forteller at hun også er inspirert av «The Notebook» av Agota Kristof.

– Den tar for seg to tvillingbrødre. De blir overlatt til seg selv, sier hun:

– Jeg visste ganske tidlig at mine søsken også skulle splittes opp mot slutten. Men jeg ønsket at slutten ikke skulle være for mørk. At leseren skulle sitte igjen med et slags håp om at det kunne gå bra. Eller i alle fall at noen i boka skulle ha et slags håp mot slutten.