Over 800.000 seere så den første episoden av «Hvem tror du at du er?» på NRK. I TV-programmet får kjendiser hjelp til å forske på slekten sin.

Søndag er det artist Benedicte Adrians tur.

– Faren min snakket alltid om slekten i julen. Men det ble de samme historiene igjen og igjen. Jeg tenkte at slekts-forskning var noe jeg kanskje kunne begynne med når jeg var 75 år. Men så fikk jeg tilbud om å få hjelp av ekspertene i serien, sier Adrian til Klar Tale. Nå er hun 47 år.

Adrian tror at alle har godt av å få vite noe mer om seg selv.

– Da skjønner man litt bedre hva man er satt sammen av, sier hun.

Adrian fant ut at hun har flere polfarere i slekten.

– Det er rørende å lese om de som får heder og ære. Men det er minst like rørende å lese om de som opplevde vanskelige ting. Som å miste et barn eller mannen sin av sykdommen tuberkulose, sier hun.

Slekts-forskning kan gi overraskelser. Noen oppdager at de er i slekt med kjendiser. Andre finner kongelige.

– Jeg spøkte om at jeg håpet det var mordere eller lands-svikere i slekten. Jeg håpet ikke på å finne konger og dronninger. Det er ikke viktig. Jeg ville vite hvem de var, ikke bare hva de gjorde, sier hun.

Alle kan bli slekts-forskere, mener Carsten Berg Høgenhoff. Han er redaktør for nettstedet genealogi.no. Det er nettstedet til Norsk Slektshistorisk Forening. Alt du trenger for å starte slekts-forskning, er papir og blyant.

– Begynn med de du har rundt deg. Snakk med mor, far, bestefar, bestmor. Spør og grav fram så mye informasjon du kan, sier han.

Etterpå må du finne informasjon selv. Da er det to veier å gå, ifølge Berg Høgenhoff. Én av dem er å bruke litteraturen.

– Mange slekter er allerede forsket på. Du kan finne informasjon om dem i for eksempel blader, bygdebøker eller slektsbøker. Vi har også navne-registre på våre nettsider, sier han. 

Den andre veien er kirkebøker og folke-tellinger. Fra 1900 ble det holdt folke-telling hvert tiende år. Tellere gikk fra hus til hus og skrev ned navn.

1. desember ble folke-tellingen fra 1910 lagt ut på internett.

– Mye informasjon finnes på internett. Nettsiden digitalarkivet.no er et godt tips. Der finnes alle kirkebøkene i Norge. Men dette er bøker som er håndskrevne av prester og klokkere. Ikke alle har en håndskrift det er lett å lese, sier Berg Høgenhoff.