Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
Fem til ti prosent av elevene på hver skole har dysleksi, viser forskning.
Dysleksi krever tidlig innsats. Signaler om dysleksi kan oppdages allerede i barnehagen.
Samfunnet tjener på å legge til rette for dem med dysleksi tidlig.
Dysleksi Oslo mener at kartlegging av barn med dysleksi bør starte i barnehagen. I 1. klasse må de ta hensyn til informasjon fra foreldre. Spesielt om dysleksi i familien.
Det er på tide at vi slutter med «å vente og se».
Forskjellene øker. Det blir stilt høyere krav til skriftlig kompetanse. 10.000 elever slutter årlig i grunnskolen. Uten å kunne å lese og skrive godt nok.
Dessverre er det fortsatt elever som ikke får nok tilrettelegging. Altfor mange går gjennom hele skolegangen uten å bli fanget opp.
Mange med dysleksi, dyskalkuli, og spesifikke språkvansker (DLD) får diagnosen på ungdomsskolen. Eller senere. Det gjelder hele 50 prosent, viste en rapport fra Dysleksi Norge.
Dette er ikke tidlig innsats. Vi stiller spørsmål ved om lærere får nok opplæring i hjelpemidler og tilrettelegging.
Barn og unge må igjennom skolen uten å bli oppdaget. Noe som påvirker selvtillit og selvbilde.
I de verste tilfellene svikter skolen dem totalt. Det er på tide å få på plass tiltak tidlig. Men også å gi lærerne nødvendig kunnskap om dysleksi, dyskalkuli, og DLD.
Både leger, advokater, rørleggere har dysleksi. Det finnes i alle delene av samfunnet.
Elever med dysleksi opplever vansker i alle fag. Hjemme og på skolen. Derfor må alle lærere ha kunnskap. De må vite hva som er best for den enkelte eleven.
I dag er dysleksi et valgfag på lærerhøyskolen. Dysleksi Oslo mener at dysleksi bør bli et fag studentene skal ha.
Lingdys, lydbøker og hjelp med retting. Disse er tilgjengelige. De gir like muligheter for alle elever.
Hensikten med denne hjelpa er å sikre at elever med dysleksi får samme muligheter som andre elever. De får være selvstendige.
Vi i Dysleksi Oslo mener en dysleksivennlig skole er løsningen.
En slik skole får tittelen dysleksivennlig av Dysleksi Norge. Nå jobber Dysleksi Norge også for dem med dyskalkuli og spesifikke språkvansker/DLD. De forventer at skolene også legger til rette for disse elevene.
En dysleksivennlig skole har gode systemer. Den oppdager og hjelper elever som har vansker. Slike skoler er gode for alle elever.
Dysleksi påvirker for det meste lesing og skriving. Ikke læring generelt.
Riktig og tidlig hjelp er viktig. Det kan gjøre at elever ikke trenger ekstra lærere. Eller så kan behovet bli mindre.
Vi snakker om fem til ti prosent av barna. De kunne blitt selvstendige og sterke individer i klassen.
Skolen må kjenne godt til rettigheter og regler som gjelder. Den må sende en søknad for å bli dysleksivennlig. Skolen skal si hvordan den jobber med hvert enkelt punkt i lista til Dysleksi Norge.
Trenger en skole mer ressurser? Ikke nødvendigvis. Men den må ha gode systemer og vite hvordan den oppdager elever med vansker tidlig.
Det handler om at barn skal kunne vise hva de har lært. Ikke hvordan de har lært det.