Klar mening

– Å bli muslim er det mest egoistiske valget jeg noensinne har tatt

– Jeg har blitt kalt så mye stygt, skriver Marte Nøren.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.

Jeg har blitt kalt så mye stygt bare på grunn av at jeg valgte å bli muslim. Det mest overraskende er det som kommer fra fremmende! Folk som ikke kjenner meg, kommenterer mitt valg og dømmer meg for det.

Dette er noe av det jeg har hørt: Du har bedratt landet ditt. I Norge dekker man ikke til håret. Du kan ikke være både norsk og muslim. Du må jo være helt dum. Hvem gjør noe så bakvendt? Det er bedre om du tar ditt eget liv.

Jeg har vært muslim i snart åtte år. Jeg orker ikke lenger å bry meg om kommentarene. Det har ingen hensikt å argumentere tilbake. Jeg skal ikke være nødt til å bevise at jeg er norsk, bare fordi jeg valgte å bli muslim. Mitt valg av religion endrer ikke nasjonaliteten min. Jeg har det røde passet som sier at jeg er norsk. Født i Lofoten. Der vokste jeg opp på ei lita øy, omringet av bratte fjell og åpent hav.

Jeg elsker Norge. Landet med en natur som er like nydelig på vinteren som den er på sommeren. Midnattssolen som skinner i fjellene, og nordlyset som danser over himmelen. Når tåka ligger lavt i fjellene og snøen på bakken blir verden svart-hvit. Det er nydelig. Magisk.

Da jeg forlot trossamfunnet jeg vokste opp i, ble jeg applaudert. Jeg ble kalt modig. Folk syntes jeg var tøff som turte å ta et slikt valg, spesielt siden jeg var så ung. Det var året jeg fylte 16 år. Jeg sa at jeg aldri mer ville ha noe med religion å gjøre. Det var greit for meg at andre var religiøse, men ingen skulle få meg til å tro på religion.

De neste årene «levde jeg livet». Jeg dro som utvekslings-student til USA på videregående skole. Jeg var rødruss og feiret med klassekameratene mine. Jeg flyttet hjemmefra for å studere, og dro igjen til USA for å gjøre ferdig studiene der.

Nå synes jeg det er på tide at vi slutter å dømme hverandre for hva vi tror på.

—  Marte Nøren

Mens jeg studerte, møtte jeg for første gang andre muslimer. Jeg ble nysgjerrig på dem og deres tro, fordi det var så annerledes enn det jeg så i mediene. Vi hadde mye til felles. Vi dro på shopping sammen, studerte sammen og spiste lunsj sammen mellom foredragene. Mens min favoritt var pizza med pepperoni, valgte min venninne vegetarpizza eller med bare ost. Jeg spurte selvfølgelig hvorfor og fikk vite at hun ikke spiste svinekjøtt – fordi det er forbudt i islam. Dette førte igjen til flere spørsmål.

Jeg ble så nysgjerrig på islam at jeg brukte de neste to årene på å lære mer om islam. Jeg leste alt jeg kunne finne av bøker, så på videoer og forelesninger, snakket med venner og lette etter svar. Jeg som ikke skulle ha noe med religion å gjøre, var nå blitt veldig interessert i det. Jeg bare måtte lære mer. Jeg hadde jo så mange spørsmål, og endelig fant jeg svarene!

Da jeg hadde fullført bachelorgraden min i engelsk, hadde jeg også lært så mye om islam at jeg ønsket å bli muslim. Likevel holdt jeg litt tilbake. Jeg var redd for at foreldrene mine skulle bli skuffet. I tillegg bodde jeg i USA med Trump som president. Han hadde akkurat vunnet valget og skulle «Make America great again».

Så da jeg tok valget, var det det mest egoistiske valget jeg noensinne har tatt. Hvilken religion jeg tilhører er det ingen som hverken vinner eller taper på.

Jeg elsker den personen jeg er nå og hvor jeg er i livet mitt. Jeg er komfortabel med meg selv. Jeg har fått en ny retning og mål med livet. Jeg vet hvor jeg skal og hvordan jeg skal komme meg dit. Resten er opp til meg.

Så nå synes jeg det er på tide at vi slutter å dømme hverandre for hva vi tror på. Jeg er spesielt glad i et vers i Koranen. Det kan oversettes slik: «Jeg tilber ikke det du tilber. Og du tilber ikke hva jeg tilber. Jeg kommer ikke til å tilbe det du tilber. Og du kommer ikke til å tilbe det jeg tilber. Du har din religion, og jeg har min religion.»

For meg betyr det at enhver følger sin religion ut ifra hva de selv ønsker. Jeg kommer ikke til å tvinge noen til å tro på islam – for det er ikke opp til meg. Hvis noen har spørsmål og ønsker å vite mer, kan jeg hjelpe til med å svare eller å finne pålitelige kilder. Men om du blir muslim eller ikke, det er ditt valg.



Mer fra Klar mening

Siste utgave

På forsiden nå