Kultur

Hva gjør julemusikken med oss?

Er du en tøff heavy-rocker fra januar til november? Men blir rørt av Alf Prøysen i desember? Her kommer forklaringa på hvorfor.

Det er den tiden av året igjen. Gatene lyser opp med stjerner og lysende trær. Butikkhyllene fylles opp med både snop og pynt. Jula nærmer seg. Og ut av høytalerne strømmer lyden av musikken vi hørte på i fjor.

For mange er det ikke ordentlig jul før Mariah Carey har sunget om hva hun ønsker seg i julepresang. Eller før Sølvguttene har sunget jula inn klokka 17. på julaften.

Nordmenn er ekstra glade i julemusikk. Det viser en undersøkelse fra Spotify i 2017. Norge var det landet som hørte nest mest på julemusikk i hele verden. Kun på Island hørte de mer.

Forskere har også funnet ut at julemusikk kan være bra for helsa. En studie viser at julesangene kan senke blodtrykket, ifølge sykepleien.no.

Mange starter lyttingen i god tid før desember. Vi har til og med egne kanaler på radio som spiller kun julemusikk. Den første starter allerede i september.

Hva er det som er så spesielt med denne musikken?

– Jula er en høytid som involverer alle sansene våre. Det sier Hallgjerd Aksnes til Klar Tale. Hun er professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Bildet viser professor i musikkvitenskap Hallgjerd Aksnes.

Synet av juletreet, julepynt og julelys blander seg. Med duften av juletreet, klementiner og julemat. Men ingen av sansene våre vekker så sterke følelser som hørselen. Julemusikken er det som lettest setter mange av oss i julestemning, ifølge Aksnes.

– Det ser vi fra undersøkelser. Mange svarer at de lettest kommer i julestemning når de hører julemusikk.

Det er det flere årsaker til, ifølge Aksnes. Det ene er hvordan musikken høres ut.

– Vi hører med en gang om det er julemusikk eller ikke, sier hun.

For julesangene har en helt spesiell stil. Ofte inneholder de både klokker, bjeller og kor.

– Det kan vekke gode minner hos folk. For eksempel fra barndommen. Det er mange følelser knyttet til tradisjoner. Musikken handler ikke bare om lyden i seg selv, men alt det vi forbinder med julen. For mange er det hygge og samvær med familie.

Det kan også være årsaken til at du hører på litt annen musikk enn ellers i juletiden. Kanskje hører du bare på rock resten av året, men kjenner at det rykker i rockefoten når du hører «All I Want for Christmas Is You».

Aksnes bruker seg selv som eksempel:

– Til vanlig hører jeg mest på klassisk musikk. Men jeg er oppvokst i USA. Så i jula hører jeg mest på amerikansk julepop.

Mange hører på julemusikk gjennom hele desember.

Hvorfor blir vi ikke lei?

– Det ene er vel alle de gode minnene vi knytter til julemusikk. I tillegg finnes julemusikken i mange ulike stiler. For eksempel pop fra USA, norske julesalmer, eller den mer klassiske orkester-musikken. Det er mye forskjellig å velge i. Det bidrar til at vi ikke blir lei, sier Aksnes.

Jula åpner for å bruke musikken positivt, sier hun. Det synes hun er fint.

– Musikk er en fantastisk humørskaper. Vi bør egentlig bruke musikken slik hele året – til å bli glad, sier Hallgjerd Aksnes.

---

Dette er de mest spilte julesangene i verden

  1. «All I Want for Christmas Is You» av Mariah Carey
  2. «Last Christmas» av Wham!
  3. «Santa Tell Me» av Ariana Grande
  4. «It’s Beginning to Look a Lot like Christmas» av Michael Bublé
  5. «Rockin’ Around The Christmas Tree» av Brenda Lee
  6. «Jingle Bell Rock» av Bobby Helms
  7. «It’s the Most Wonderful Time of the Year» av Andy Williams
  8. «Mistletoe» av Justin Bieber
  9. «Snowman» av Sia
  10. «Do they Know It’s Christmas? - av Band Aid

---


Mer fra Kultur

Siste utgave

På forsiden nå