Vivi, Revathy, Andrea og Andreas går i klasse 10 L. De er elever ved Sandgotna skole i Bergen. I høst skal de begynne på videregående skole. Sammen har de skrevet et brev til kunnskapsminister Kristin Halvorsen. De foreslår hva som må gjøres for å hindre at elever slutter på videregående skole.

– Det er kanskje for mye teori på skolen. Og for mange innleveringer og lekser. Mange ungdommer vil heller gjøre andre aktiviteter. Derfor tror vi det er lurt med leksetimer på skolen, sier Vivi Tran Vu til Klar Tale.

Revathy Mohanalingam er enig.
– Det er mye gøyere å gjøre praktiske fag enn å bare sitte inne og skrive, sier hun.
Klasse 10 L vil ha mer matlaging, keramikk, sløyd og dans på skolen. I brevet skriver de at spesielt gutter har mye energi. De klarer ikke å sitte stille i sju timer.
– Jeg klarer ikke det. Jeg må ha noe å gjøre. Jeg er så heldig at jeg har musikk som valgfag. Det er mye bedre enn vanlige timer, sier Andreas Haugland Søndergaard.

Andrea Krogstad Fagerheim synes at skolen bør være litt mer interessant.
– Det vi lærer bør være mer tilpasset det vi vil bli. En som skal bli rørlegger trenger ikke all teorien i samfunnsfag, sier hun.

Andrea mener også at lærerne bør bruke mer tid på hver enkelt elev.
– I mindre klasser vil elevene få mer hjelp. Det er viktig at de får hjelp til å finne ut hva de kan bli. Og hvilke skoler de kan søke på, sier hun.

I brevet foreslår elevene også en egen ordning med hospitering. Det betyr at de kan komme på besøk til en videregående skole. Da kan elevene selv finne ut hvilke fag de liker.

– Mange elever på videregående skole slutter i løpet av det første året. Det gjelder særlig gutter. Mye av årsaken er få plasser på de praktiske linjene, sier Ellen Birgitte Johnsrud. Hun er lærer for 10 L.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er glad for rådene hun har fått.
– Jeg syntes at elevene var veldig rett på sak. De kommer med forslag som kan virke, sier Halvorsen til Klar Tale.

Hun har sendt brev tilbake til klasse 10 L.

Kunnskapsministeren jobber allerede med noen av forslagene fra elevene. Men noe tar litt lengre tid å få til. Det gjelder spesielt å gjøre undervisningen mer praktisk.

– Jeg tror at mange fag kan bli mer praktiske. Det handler ikke om å ikke lære norsk, matte og engelsk. Men det handler om hvilken sammenheng vi lærer det i. En snekker må kunne mye matte og en rørlegger må lese mye på engelsk. Det er viktig å få undervisningen til å passe i det faget det skal brukes til, sier Halvorsen.