Har du fått e-post om godkjenning av person-opplysninger? Eller e-poster som spør om du vil si ja til nyhetsbrev eller flere e-poster? Du er ikke alene. Årsaken er at det blir nye regler for personvern i Den europeiske union (EU). De kalles GDPR. Disse vil gjelde også i Norge.
Stortinget har bestemt at reglene blir en del av EØS-avtalen. I landene i EU gjelder reglene fra i dag (fredag). Men i Norge blir reglene først en del av loven 1.juli.
– Alle som vil lagre og bruke opplysninger om oss, må få lov til det. Derfor får de fleste av oss nå en haug med e-poster og varsler. Det kommer i apper og på nettsider, forklarer Marius Karlsen til NTB. Han er konseptutvikler i Polaris Media. Karlsen har jobbet med digitale medier og markedsføring i mange år.
Karlsen sier mange e-poster kommer fra selskaper folk ikke husker. Det kan derfor være lurt å tenke over hva slags opplysninger du gir fra deg.
– Overalt hvor vi beveger oss på nettet og digitale plattformer. Der legger vi igjen informasjon. Det er informasjon om hvem vi er, hvor vi er, hva vi klikker på og hvilke nettsider vi ser på. I tillegg kommer alt det vi aktivt legger inn, sier han. Han kommer med eksempler: navn, adresse, e-post og telefonnummer.
De nye reglene er laget for å beskytte deg og meg. De skal gi selskapene bare den informasjonen de trenger for å gi deg det du vil ha.
– De må også be om lov til å bruke det de vet om deg. Det holder ikke å lage en stor knapp der du kan trykke «Ja til alt». De må be om samtykke for hver måte de ønsker å bruke opplysningene på, forklarer Karlsen.
Mange av oss har kanskje brukt en tjeneste i mange år. Du må fortsatt gi samtykke, som betyr å si ja.
– Dersom myndighetene kommer på inspeksjon, må selskapene kunne bevise at du har sagt ja.
Noen opplysninger er det ekstra viktig å beskytte godt.
– Det kan være ting som kjønn, legning og religiøs tro. Også vekt kan være sensitivt. Derfor må trenings-appen på telefonen eller klokken din be om lov til å lagre vekten din, sier han.
De nye reglene er strengere enn i dag. Men for oss vanlige, er det ikke så vanskelig.
– Vi må bare følge med når det kommer til hvem vi godkjenner og hva slags data vi gir fra oss, sier han.
Peter C. Frølich har jobbet med saken på Stortinget. Han er fra partiet Høyre og med i justiskomiteen.
– Dette markerer et mye sterkere vern for opplysninger om oss som person, sier Frølich til nyhetsbyrået NTB.
Det blir også straff for dem som bryter reglene om hvordan de tar vare på opplysninger om deg og meg.
– Det å ta vare på person-opplysninger er et ekstremt stort ansvar. Det har nok både offentlige og private folk og selskaper tatt for lett på, sier Frølich til NTB.
Men reglene i EU er ikke helt klare. Dermed må de tolkes og forstås før det blir en del av norsk lov. Både Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sier de har fått for lite tid til å behandle saken. De foreslo at regjeringen må komme tilbake med nytt forslag til lov når mer er klart.
Like fullt fortsetter e-postene å komme. De ber deg om å velge: Vil du fortsatt ha e-post fra dem som sender e-post til deg. Hvordan kan de kontakte deg? Selskaper som samler opplysninger om personer, må sikre disse. Det må gjøres bedre enn før. De skal også kunne gi informasjonen til deg om du vil ha den. Så er det opp til deg å si ja eller nei til hva dine opplysninger skal brukes til.