Aslam Ahsan kom til Norge i 1971 for å jobbe. Han kom fra landsbygda i Pakistan. Tilfeldighetene førte ham til en bondegård. Det er det beste som kunne skjedd, mener Ahsan.

– Jeg kom til Brånås gård på Skedsmo. Der fikk jeg et veldig fint nettverk. Det var et lite bonde-samfunn. Derfor følte jeg meg hjemme der. Det var hester, åkre og andre dyr rundt meg. Å bo på gård er jobb, bosted og skole samtidig. Jeg spurte mange spørsmål. Alle forklarte meg så godt de kunne, forteller Aslam.

Ashan kunne snakke norsk og lese litt etter to måneder. Men å lære kulturen var veldig vanskelig. Det tok flere år.
 – En journalist beskrev det så bra: Aslam Ahsan kom rett fra profeten Mohammeds tid og til Norge, forteller Ashan. 

I Oslo og Akershus bor det omtrent 140.000 innvandrere og flyktninger. For enkelte tar det 10 til 15 år å få seg fast arbeid. Nå vil Fylkesmannen se om landbruket kan gjøre noe med det.

– I Sverige har de god erfaring med å bruke landbruket for å integrere. Vi vil også prøve dette. På nyåret starter vi et prosjekt med innvandrere på landbruksskole, forteller Kai-Rune Tollefsen. Han er prosjekt-leder og jobber for Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Prosjektet kalles «Inn på tunet». Arbeids- og velferds-etaten Nav er også med i prosjektet.

Aslam Ahsan mener innvandrere i landbruket er et glemt tema. Han utfordrer statsråden til å lage en stortingsmelding om dette. Han tror det kan gjøre at færre flytter fra små steder.
– Flyktninger har behov for å høre til et sted. Det gjør de ikke i byen. Mange kommer fra landsbygda. De kan ikke lese og skrive. Men de er flinke med jordbruk, sier han.

Prosjektet i Oslo og Akershus kan brukes i resten av landet. Det sier landbruks-minister Lars Peder Brekk.

– Landbruket vil gjøre det enklere å bli en del av samfunnet. Det gir arbeids-trening, jobb og meningsfylte aktiviteter, mener han.
I dag finnes det 118 asyl-mottak i Norge. De er i 108 kommuner. Antallet øker. Mange mottak er fulle. Brekk forteller at mange flyktning-familier har flyttet til bygda. De liker seg godt der, og flytter ikke til byene.

Nordre Amlien gård har flyktninger og asyl-søkere på gården i dag. Gården ligger på Vestre Toten i Oppland. Der bor Bjørg Madsen. Flyktninger kommer dit en gang i uka for å få erfaring med å jobbe.

– Flyktningene som kommer til Norge går på et introduksjons-kurs. Litt av kurset holdes her. Deltakerne vil gjerne snakke norsk og lære om vår kultur, forteller Madsen. De er ivrige og gjør forskjellig arbeid på gården. De planter, kløyver ved og lager mat. Madsen vil gjerne ha flere innvandrere til gården.

Hva mener du? Hvorfor er det bra for asylsøkere å bo og jobbe på en gård? Hvorfor er det ikke bra?