Norge taklet terroren i 2011 på en annen måte enn mange andre land som rammes av teror. Det ble ikke snakket om hevn. I stedet snakket vi om å ta vare på hverandre. Den gang var det Jens Stoltenberg som var statsminister. Han sa at Norge skulle takle det med å bli mer åpent og få mer demokrati. Dette har vi klart i stor grad. Men samtidig har vi vært alt for godtroende, mener Erna Solberg. Hun har vært statsminister i Norge siden 2013.
– Jeg tror vi har klart å stå samlet og passet på demokratiet. Men vi har ikke vært flinke nok til å kjempe ekstremisme, sier hun til nyhetsbyrået NTB.
Det ble mindre snakk om ekstremisme etter angrepet i 2011, tror statsministeren.
– Det er mer ekstreme holdninger nå på grunn av flyktningkrisen og terror i andre land. På den måten har vi vært litt naive, sier statsministeren.
Vi må bli flinkere til å snakke om problemene med radikalisering og ekstremisme.
– Vi må sørge for at neste generasjon blir «vaksinert» mot ekstremisme. Vi må gi dem beskjed om at angrepet ikke kom utenfra. Slikt hat kan vokse opp i vårt eget samfunn, sier Solberg.
Det hatske språket som ofte brukes i debatter på nett, kom først kom tre år etter 22. juli, mener Solberg.
– Folk endret måten de snakket på Internett da den ekstreme islamistiske terroren kom nærmere oss, sier statsministeren.
Solberg tror ikke angrepet i 2011 har endret Norge.
– Selvfølgelig er det blitt gjort mye endringer for å hindre at dette skjer igjen. Men som samfunn har vi ikke endret oss. Og det er en positiv ting, sier Solberg.
På grunn av Internett er det mulig for mange folk å velge ut den informasjonen de ønsker. Det betyr at de gjerne bare velger informasjonen de er enig i. Og ikke bryr seg om annen informasjon. Det vil påvirke hvordan de tolker virkeligheten.
– Derfor er det viktig å sørge for at neste generasjon nordmenn forstår kritisk tankegang. Og hvordan radikalisering og vold henger sammen, sier statsministeren.
I dag (fredag) markeres 5-årsdagen for terrorangrepet i hele landet. Folk skal minnes de døde. Statsministeren får en travel dag. Først skal hun være med på en seremoni ved regjerings-bygget. Så skal hun på minne-gudstjeneste i Oslo domkirke. Til slutt skal hun til Utøya i Buskerud. Det var her de 69 ungdommene ble drept. Der skal det legges ned kranser. Navnene på de til sammen 77 drepte skal leses opp for første gang. Også tidligere statsminister Jens Stoltenberg, Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre og kronprinsparet skal være med på dette.