Aldri før har så mange innvandrere blitt norske. I fjor fikk Norge 41.100 nye statsborgere. Klar Tale har snakket med noen av dem.
Nicola Rivli husker godt da hun kom til Norge. Hun kunne snakke norsk på jobb, men kunne lite av den dagligdagse norsken. Hun skulle forklare rørleggeren om et problem med vannet hjemme:
– «It’s here!», sa jeg og pekte. Det var så mye kroppsspråk, sier hun og ler hjertelig.
Rørleggeren svarte på norsk: «Ja, ja, jeg ser».
Rivli er fra London i Storbritannia. Hun har bodd i Norge siden 1995. Men nå er tiden endelig kommet. Hun kan også kalle seg norsk statsborger. Nylig var hun en av flere tusen nye nordmenn på årets statsborger-seremoni.
– Da vi sang «Ja, vi elsker», så sang jeg litt ekstra høyt denne gangen, sier hun.
Hun synes også det er godt å kunne stemme ved valg. I dag kan kun norske statsborgere stemme ved stortingsvalg. Hun fikk statsborgerskap rett før valget i fjor. Valgte endte ikke helt som hun ønsket.
– Men jeg fikk stemme, sier hun fornøyd.
Mange i Norge snakker engelsk. For Rivli var det likevel viktig å lære seg norsk så raskt som mulig. Og hun ville jobbe med aksenten, slik at det ikke ble typisk britisk-norsk.
– Jeg skulle i hvert fall ikke høres ut som at jeg kom fra London, sier hun og ler.
I dag jobber hun i Skatteetaten. Hun har tidligere jobbet i store selskaper som Telenor og Bayer. Hun møtte sin norske mann på en konferanse i 1994. De giftet seg to år etter og fikk to barn. Familien bor utenfor Oslo.
Inntil nylig måtte folk gi fra seg sitt gamle statsborgerskap for å bli norsk. Men nå slipper vi det.
Da loven ble endret, ville Rivli søke. Hun ønsket å beholde det britiske passet. Usikkerheten rundt brexit gjorde valget lettere. Storbritannia har meldt seg ut av Den europeiske union.
– Det er lettere å reise med et norsk pass, sier hun.
Det er godt å høre til et sted, synes hun. 52-åringen har bodd i Norge halve livet. Hun har ikke tenkt å flytte til Storbritannia igjen.
– Nope. Jeg vil bo her, sier hun.
Noen forskjeller er det på Storbritannia og Norge, ifølge Rivli. Den britiske høfligheten finnes ikke på samme måte her til lands.
– Det å åpne dørene for andre. Og å la noen sitte på offentlig transport, forklarer hun.
Noen vil påstå at nordmenn er «kalde» og vanskelige å bli kjent med. Men det er hun uenig i.