Norge

Norske tiåringer nest best i Norden til å lese

Norske tiåringer er blant de beste i Norden på lesing. Men forskjellene mellom gutter og jenter bekymrer.

Norske tiåringer blir stadig bedre til å lese. Utviklingen for elever med flere språk er positiv. Men det er større forskjeller mellom gutter og jenter.

Tirsdag ble resultatet av den internasjonale undersøkelsen PIRLS 2016 presentert. PIRLS står for Progress in International Reading Literacy Study (Studie om framgang i internasjonale leseferdigheter). Kunnskapsminister Torbjørn Røe var veldig begeistret.

– Dette er nok en bekreftelse på at det har skjedd en stor endring i norsk skole. Det gjelder særlig i lesing. Det betyr at flere barn lærer å lese i skolen. De blir bedre til å lese når de blir voksne. Det vet vi har en betydning for hva slags yrkesmuligheter de får, sier Isaksen til nyhetsbyrået NTB.

Han skrøt masse under presentasjonen på Berg skole i Oslo. «En formidabel innsats» av både lærere, kommuner og foreldre, sa Isaksen. Han mener endringen Kunnskapsløftet i 2006 har vært viktig.

Undersøkelsen gjennomføres hvert femte år. Den samler også informasjon om for eksempel barna snakker norsk hjemme. Og hvor lenge de har gått i barnehage. Dermed gir den forskere – og politikere – verdifull informasjon. De får vite hva som påvirker hvor gode barna er til å lese.

I 2011 lå 52 prosent av de norske femteklassingene over middels nivå. I 2016 var andelen på 58 prosent.

Finland ligger øverst blant de nordiske landene. Mens Norge ligger foran Danmark. Vi er jevngode med Sverige. 52 land deltok. Blant dem kom Norge på åttende plass.

Norske elever har nå 22 poeng mer enn i 2006.

Jentene har hatt den største framgangen. De har økt forspranget til guttene. Nesten dobbelt så mange gutter som jenter er på de laveste nivåene i testen. Og dobbelt så mange jenter som gutter er på de høyeste nivåene.

– Det tyder på at jenter syns lesing er mer interessant enn guttene syns, sier Egil Gabrielsen. Han er forsker ved Universitetet i Stavanger.

Han sier at guttene gjør det bedre på den elektroniske prøven. Det kan tyde på at lesing på nett er mer interessant for gutta. Likevel bekrefter dette at gutter og jenter ikke gjør det like bra. Det er en av de store utfordringene i norsk skole, sier Isaksen.

– Vi vet mye om hvordan kjønnsforskjellene viser seg. Vi vet mindre om hvorfor, sier ministeren. Han sier at regjeringen har satt sammen en gruppe. De skal både skal se på årsakene og foreslå tiltak.

– En av teoriene er at skolen er lagt opp for en bestemt type elev. Og særlig ikke for litt urolige gutter. Vi vet ikke om dette stemmer. Det kan godt hende, sier han.

Elevene skal ha en time ekstra fysisk aktivitet hver dag. Det har Stortinget nylig bestemt. Men Isaksen tviler på at det vil ha noe å si.

– Det kommer ikke til å utgjøre så stor forskjell for 6- og 7-åringene. For de har allerede masse fysisk aktivitet, mener han.

Det er stor forskjell mellom elever som er født tidlig på året og dem som er født sent. Det bekrefter også PIRLS 2016.

– Skolen skal klare å tilpasse seg alle. Men det er ganske vanskelig, etter vår mening. Det er kanskje en umulig oppgave for skolen. Kanskje må vi la flere utsette skolestarten, mener Gabrielsen.

Elever med flere språk leser bedre enn før. Det er et positivt funn. Forskjellen mellom elever med annen bakgrunn enn norsk, og elever med norsk bakgrunn, blir mindre. Og barn som har gått lenge i barnehage, leser bedre.

Undersøkelsen tyder på at Norge er flinkere enn andre nordiske land. Vi er bedre på å jevne ut forskjellene i lesing. Det gjelder for barn med andre språk enn norsk. Det er større sjanse for at disse barna vil klare å fullføre videregående skole. Årsaken er gode ferdigheter i lesing. Det motvirker også fattigdom.

– Det er nesten umulig å overvurdere hvor viktig dette er, sier Isaksen.

Siste utgave

På forsiden nå