Det ble en lang og intens debatt i Stortinget. Et flertall på 89 stortings-representanter stemte for datalagrings-direktivet (DLD). Dermed kan data om hvem du ringer, og hvem du sender e-post til, lagres i seks måneder. 80 politikere stemte imot.

– Det er veldig, veldig ille. Jeg tror ikke de som stemte for direktivet, skjønner følgene av det. Barna våre vil fordømme oss for det som er bestemt i kveld, sa Venstres leder Trine Skei Grande.

Arbeiderpartiet og Høyre var blitt enige om å si ja til DLD. Alle de andre partiene var imot. Men ikke alle i Høyre var enige. Fem representanter trosset sitt eget parti og stemte imot. Det skriver nyhetsbyrået NTB. Blant dem som sa nei, var Nikolai Astrup i Høyre.

– Det er et skuffende vedtak. Jeg har kjempet for at Høyre skulle si nei. Men jeg klarte ikke å vinne, sa Astrup.

LES MER HER: Enige om datalagring

Datalagrings-direktivet (DLD) gir myndighetene lov til å lagre data i seks måneder. Høyre-leder Erna Solberg er fornøyd.

– Jeg er glad for dette resultatet. Det gjør at vi kan verne folks privatliv. Samtidig vil det bli lettere å kjempe mot kriminalitet, sier Solberg.

Bård Vegar Solhjell i Sosialistisk Venstreparti (SV) var derimot redd for masse-overvåkning.

– Det gjelder den e-posten du kanskje ikke skulle ha sendt. Det gjelder den internett-siden du ikke skulle ha vært innom, det stedet du kanskje ikke skulle ha vært i natt. Vi vil ikke ha et samfunn der alle feilgrep blir registrert og lagret. Det er masse-overvåking, sa Solhjell under debatten.

LES MER HER: Sier ja til datalagring

DLD betyr at staten kan lagre informasjon om mobil-samtaler og e-post. Politiet sier at det er viktig når de skal etterforske saker. Andre er bekymret. De mener at dette er veldig privat.

Arbeiderpartiet ville lagre opplysninger i ett år. Men Høyre krevde at lagrings-tiden skulle være seks måneder.