Per Stensland logger seg inn på en PC på kontoret sitt. Bak ham er en undersøkelses-benk, ved enden av pulten hans en ekstra stol. Det ser ut som et hvilket som helst legekontor. Med stetoskop for å lytte til hjertet og bokstaver for å sjekke synet.

Men den hvite legefrakken til Stensland er byttet ut med en oransje t-skjorte. Den har logoene til Kirkens Bymisjon og Røde Kors på brystet. 72 år gamle Stensland har pensjonert seg fra jobben som lege i det offentlige. Nå jobber han isteden frivillig på Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo.

– Hit kommer mange mennesker som har en alvorlig svikt i helsa. Vi kan bidra til å gjøre det litt bedre for dem, sier Stensland til Klar Tale.

Den pensjonerte legen har vært både fastlege, fylkeslege og professor ved Universitetet i Bergen. Nå er arbeidsstedet hans på en hemmelig adresse i Oslo. Her bidrar han med det han kan noen timer i uka. Helsesenteret er ett av to slike tilbud til papirløse i Norge. Det andre er i Bergen. Organisasjonene Kirkens Bymisjon og Røde Kors driver begge.

Utlendinger uten lovlig opphold i Norge kalles papirløse. De mangler papirer på at de har lov til å være i landet. En del mangler også papirer på hvem de er. Mange har søkt om asyl, men fått nei. En del venter på å bli sendt ut av landet. Andre kan ikke sendes ut.

Siden de papirløse ikke er registrert i Norge, kan de ikke gjøre ting som norske borgere kan. De kan ikke få seg skattekort, åpne bankkonto eller få eget telefon-abonnement. De kan heller ikke få seg fastlege.

Dermed kan de ikke gå til et vanlig legekontor for å få hjelp med helsa. De har kun rett til hjelp hvis det er helt akutt. Da kan de dra til legevakten.

Men mange helse-problemer bør behandles før det blir akutt. Derfor er helsesenteret så viktig for de papirløse. Her får de først snakke med en sykepleier. Så blir de vist videre til lege, psykolog eller andre fagfolk.

– Her er det to par øyne som ser dem. Det er to par ører som hører dem før de forlater huset. Vi har bedre tid til dem enn de har på legevakten, sier Stensland.

Mange av pasientene har med seg tøffe historier. Av og til kan det være vanskelig å finne fram til problemene de sliter med, forteller legen. Få snakker godt norsk. Derfor bruker de som jobber på helsesenteret, tolker som oversetter via telefon.

– Det skaper mer avstand. Men det hjelper også mye. Det gjør at vi forstår hverandre ord for ord. Det minsker faren for at vi gjør feil, sier Stensland.

En gang hadde han en pasient med alvorlige problemer med helsa. Stensland hadde sendt ham videre til en spesialist. Men mannen lot være å komme til timen, gang på gang. Det kunne virke som han ikke brydde seg. Som om han kastet bort tiden til helsevesenet.

– Så viste det seg at mannen hadde vært utsatt for tortur. Det hadde skjedd over lange perioder. Plutselig blir det som var urimelig, forståelig. Fordi personen ikke fungerer psykisk av en veldig god grunn, sier Stensland.

Norske fastleger møter sjelden pasienter med slike historier. Derfor er det ekstra viktig å bruke tid på å forstå hva pasienten egentlig sliter med, forteller legen.

– Pasientene er veldig takknemlige for at dette tilbudet finnes, sier han.

Helsesenteret i Oslo har åpent to dager i uka. Denne torsdagen nærmer klokka seg 11. Det betyr åpningstid. En dørklokke ringer stadig oftere. De som skal på jobb, fyller opp kontorene. Dagens pasienter har også begynt å komme. De får et munnbind og en kølapp før de setter seg på venterommet.

Helsesenteret hadde 123 aktive frivillige ved nyttår. De jobbet over 4.000 timer i 2021. Nesten 600 pasienter fikk hjelp ved klinikken i Oslo. Det viser tall fra Kirkens Bymisjon.

– Her er det unge kvinner og menn som står i full jobb på Ullevål sykehus. De kommer hit etter arbeidstid. Her er det overleger i spesialiserte områder på universitets-sykehusene. Vi har også fastleger som velger å jobbe ekstra hos oss. De kommer hit og jobber på fridager, forteller Stensland.

Pasientene er veldig takknemlige for at dette tilbudet finnes

—  Per Stensland, frivillig lege

Selv trives han veldig godt med å gjøre en innsats for dem som trenger hjelpen.

– Jeg jobber med en gruppe som får mye mindre enn det de trenger. Jeg kan bidra til å gi dem noe av det. Det synes jeg er meningsfullt. Det er også meningsfullt å oppdage sykdom som vi kan hjelpe dem med. Slik vi hjelper norske folk når de er sjuke, sier han.

Han har inntrykk av at både folk og politikere støtter arbeidet til helsesenteret. Men da det åpnet i 2009, var det annerledes.

– De som jobbet her, ble sett på som halv-kriminelle. De lurte på om politiet kunne finne på å komme. Noen politikere snakket veldig stygt om denne type tilbud. Men det har endret seg. Nå er holdningen at dette ikke er noe som vi kan fjerne, sier legen.

– Hvorfor har du valgt å jobbe frivillig her?

– Papirløse migranter er oversett av myndighetene i Norge. I slike situasjoner er det noen som tar ansvar. I dette tilfellet har Kirkens Bymisjon dradd i gang et helt nødvendig tilbud. Og det arbeidet fortjener støtte, sier 72-åringen.

Men han skulle helst ønske at de papirløse ikke var avhengige av frivillige for hjelp med helsa. Han mener det egentlig er en oppgave for det offentlige helsevesenet.

– Denne gruppen er liten. Det er ikke snakk om veldig mye penger. Men de papirløse er blant dem som har det dårligst i det norske samfunnet. Vi burde kunne hjelpe mennesker på flukt på en mer verdig måte. Ære være Kirkens Bymisjon som har startet dette tilbudet, sier Stensland.

En dame kommer for å ta vaksine mot korona og influensa. Helsesenteret har fått ekstra støtte fra Oslo kommune under korona-pandemien. Det gjorde at de kunne tilby korona-testing og vaksine. Men pandemien førte til stengte grenser. Da kom det færre pasienter enn vanlig. Men nå er grensene åpne igjen.

– De papirløse er ikke en gruppe som kommer til å forsvinne. Tvert imot. Vi må forvente at det vil fortsette å komme flyktninger i den verden vi lever i, avslutter Stensland.

---

Helsesenter for papirløse:

• Papirløse er folk som ikke har papirer på at de har lov å bo i Norge.
• De kan ikke gå til fastlege.
• De har kun rett til helsehjelp hvis det er akutt.
• På Helsesenteret for papirløse migranter kan de få hjelp av lege, psykolog og andre fagfolk.
• Det finnes ett senter i Oslo og ett i Bergen.
• Kirkens Bymisjon og Røde Kors driver helsesentrene.

---