– Det gjør ikke noe vondt, sier Nina Reims.

En solid nål henter ut blod fra armen hennes. Vanligvis tar det kun 5 til 10 minutter å gi blod på vanlig måte. Men Reims skal gi blodplater, som finnes i blodet. Det tar mer tid. En bestemt pasient skal få hjelp av blodet hennes. Personen er ukjent for henne. Likevel er hun glad for å kunne hjelpe.

– Jeg vet hvor viktig det er å gi, sier Reims til Klar Tale.

En svak lyd av musikk strømmer ut fra radioen. På et bord ligger salte nøtter i poser. Kald brus frister i et kjøleskap.

– Folk kjenner gjerne selv om de kan gi blod. Du skal ha det overskuddet.

—  Lise Sofie Haug Nissen-Meyer

Inne hos Blodbanken i Oslo blir du møtt med smil og hvite frakker. Her skal du føle deg trygg og like deg. Hvorfor? Fordi samfunnet trenger deg og blodet ditt. Du skal frivillig gi fra deg blod for å hjelpe syke eller skadde mennesker du aldri har møtt. Mange av dem som trenger blod, er syke med kreft, sier overlege Lise Sofie Haug Nissen-Meyer. Hun er leder ved Blodbanken ved Ullevål sykehus. Det er ett av stedene du kan gi blod.

– Vi liker helst at folk bestiller time. Men du kan også bare komme, sier hun.

De trenger flere tusen nye blodgivere årlig. Og nå har de mindre blod i lageret sitt enn de ønsker. De har et to tredels fullt lager. Det holder i seks til sju dager for pasientene som trenger blod. Pandemien gjorde at færre nye givere kom til. Blodbanken trenger nå blod fra erfarne givere og nye. De tar imot alle typer blod. A + og O + er vanligst. Typen O kan gis til alle.

– De fleste kan gi blod, sier Nissen-Meyer. Likevel kan det være årsaker til at du bør la være. Legen oppfordrer deg til å sjekke nettsidene deres før du kommer.

Er du syk, skal du droppe å gi blod. Medisiner kan gjøre deg uegnet som blodgiver. Eller at du veier under 50 kilo. Å gi blod skal være trygt både for giver og pasient, sier overlegen.

– Folk kjenner gjerne selv om de kan gi blod. Du skal ha det overskuddet, sier Nissen-Meyer.

Dessuten må du kunne norsk. Du må snakke godt nok norsk til å kunne bli intervjuet før du gir blod. Blodbanken jobber med å kunne tilby slikt intervju på engelsk i framtiden.

En del folk har knapt med tid. Blodbussen kjører rundt slik at det skal være lett å gi blod. Det går også an å gi blod i Oslo sentrum. Andre sykehus tar imot blodgivere.

Ved Ullevål er mellom 100 og 150 personer innom daglig. De fyller ut et skjema med spørsmål. Og har en kort samtale med noen som jobber der. Deretter setter de seg i stolen. Dyktige sykepleiere som sjelden bommer, setter nåla i armen. Folk gir vanligvis blod nok til en halvliters pose.

– Vi stikker veldig ofte og har mye trening, sier Nissen-Meyer. Likevel er noen litt redde når de kommer, forteller hun. Blodbanken er godt kjent med dette. Synet av blod og tanken på ei nål kan gi fysiske symptomer. Å sørge for god søvn og å spise kan hjelpe, sier legen. Er du veldig redd, kan det være du bør la andre gi blod i stedet. Men stikket skal ikke gjøre noe vondt, hvis det blir gjort riktig, sier Nissen-Meyer.

Blod fra blodgivere er viktig for sykehusene. Men de har løsninger hvis de skulle bli tomme.

– Vi kan kjøpe fra andre blodbanker. Folk skal ha tillit til Blodbanken. Vi leverer, sier Nissen-Meyer. Skulle det bli krise, er det planlagt kirurgi som må vente, sier hun.

I en av stolene ligger Eivind Borna og slapper av. Brus skal gi ham litt rask energi tilbake. Han har nettopp gitt blod, noe han har gjort over femti ganger.

– Det er flott å gi blod, sier Borna, som selv har jobbet som lege.

Han husker spesielt godt 22. juli 2011. Da fikk han høre at det var stort behov for blod. Mens hele Norge var sjokkert over bomba i Oslo og skytingen på Utøya, hastet Borna av gårde for å gi blod. Med det var dobbel O de trengte.

– Da ble jeg lei meg for å ikke kunne hjelpe, sier han.

Ofte er det familie som overtaler andre i samme familie til å gi blod. Ann Viola Iversen synes det er flott å kunne hjelpe andre mennesker. Det er ikke noe slitsomt, mener hun.

– Det var datteren min som overtalte meg, sier hun. Datteren gir også blod. Iversen hviler litt på benken før hun slenger veska over skulderen. Nissen-Meyer gir henne et takknemlig nikk.

For blodgiverne fortsetter dagen som vanlig. Mens for de syke betyr blodgivernes innsats at de får en sjanse til å leve videre.

---

Fakta: Gi blod

• Sykehusene trenger blod fra deg og meg.
• Slik kan de hjelpe syke mennesker.
• Blodbanken i Oslo ber flere gi blod. Både nye og erfarne blod-givere.

---