Majidreza Rahnavard smiler tappert. Noen tok bilde av den unge mannen og moren i fengselet. Hun holder hånda på brystet hans og smiler. Han vet ennå ikke at staten skal ta livet av ham.

Nå har hjertet hans sluttet å slå. Han ble hengt på et torg nordøst i Iran. Myndighetene sier han drepte to mennesker.

Iran henretter demonstranter. Først ut var 23 år gamle Mohsen Shekari. Så var det Rahnavards tur. Mange andre står i fare. Minst tre dødsdømte personer har vunnet fram med å anke. Det skriver nyhetsbyrået NTB.

Iran kommer ikke til å vise sine motstandere noen nåde. Det sa president Ebrahim Raisi før nyttår.

– Iran straffer vanligvis mange med døden. Men nå henretter de folk som har demonstrert mot dem. Det er mer uvanlig, sier Kjetil Selvik til Klar Tale. Han er forsker og ekspert på Iran. Selvik jobber ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Han tror folk blir redde av henrettelsene. De sprer frykt. Det får også kanalen NRK bekreftet. De snakket med flere iranere. Både i og utenfor Iran.

– Myndighetene bruker dødsdommer og henrettelser til å skremme folk, sier Mina Bai. Hun er norsk-iransk og aktivist.

Likevel fortsetter protestene mot regimet. De voldsomme demonstrasjonene startet i høst. Moral-politiet i Iran hadde pågrepet en ung kvinne. Hun brukte hodeplagget hijab uriktig. Noen dager senere døde Mahsa Amini, og folk ble rasende.

Sinne og frustrasjon har boblet under overflaten lenge, sier Selvik. Så kommer alt dette fram som følge av én spesiell sak.

Kvinner protesterer. De får merke Irans regler for klær på kroppen. Unge personer tar også til gatene. De er alle født etter revolusjonen i 1979. De opplever at staten begrenser dem, sier eksperten.

Dessuten kjemper også etniske grupper mot regimet. Blant dem kurdere. De føler at de er mindre verdt som innbyggere i Iran, forklarer Selvik.

Demonstrantene ønsker regimet bort, sier han. I Iran er en ayatolla øverste leder. Han har styrt siden 1989 og stiller ikke til valg.

Iranerne har begrenset ytringsfrihet. De har begrenset privatliv. Kvinner må kle seg i det loven krever. Blant annet må de dekke til håret.

Iran var annerledes før revolusjonen i 1979. Da var Iran et monarki styrt av en sjah. Men også han styrte strengt. Og fikk folk mot seg. Sjahen ga islam mindre plass i stat og samfunn, sier Selvik.

– Han var stikk motsatt av dagens styre, sier eksperten.

I en periode da Iran var monarki, ble kvinner nektet å dekke seg til med sjal. Staten kunne til og med bruke vold mot dem som brøt reglene.

Demonstrasjonene 1978 var begynnelsen på slutten. Sjahen var blitt god venn med USA. Iran tjente gode penger på olje. De religiøse i Iran var uenige i mye av det sjahen gjorde. Og sjahens motstandere samlet seg rundt ayatolla Khomeini. Etter revolusjonen tok han over makta som øverste leder. Der var han fram til han døde i 1989.

Dagens regime i Iran ser USA som fienden. Iran har et anstrengt forhold til Vesten. Blant annet fordi landet har et atomprogram. USA hjalp dem i gang med det på 1950-tallet. Men verden frykter at Iran skaffer seg atomvåpen.

Folk har demonstrert mot regimet flere ganger. Sist i 2019 da bensinen var dyr. Rasende folk tente på bensinstasjoner og minibanker. Noen tente på koraner. Regimet klarte til slutt å ta kontroll.

– Er det håp om endring i Iran?

– Det er håp så lenge folk viser så tydelig hva de vil. Selv om de tar en stor risiko, mener Selvik.

---

Fakta: Protester i Iran

• Iranere protesterer mot regimet.
• Et dødsfall i september startet det hele.
• Sinne og frustrasjon har bygget seg opp over tid, sier ekspert.

---