Fra flukt til en reise med mat

Lukten av mat ligger i lufta allerede før vi kommer inn i leiligheten til Golalah Abbasi.

Hun har startet med maten. Abbasi skal lage kyllinggryte. Noe som barna hennes elsker, sier hun. Abbasi har stekt løk og krydret det med gode smaker. På kjøkkenbenken ligger det skåler med ulike krydder. Alt fra salt, safran til tørket timian.

– Mat er ikke bare en drivkraft som mange trenger. Hos oss handler det om å samles, sier Abbasi til Klar Tale.

Golalah viser fram chana dal, som er små oppkuttede kikerter. De ligger i en grønn skal ved siden av andre skåler med krydder. — Golalahs matreise KIKERTER: Chana dal er noe Golalah Abbasi bruker mye av. Det er kikerter som er kuttet opp. (Petter Johansen Skipperø / Klar Tale)

Når Klar Tale besøker Abbasi, er det bare en uke igjen til ramadan. Det er måneden hvor alle muslimer faster store deler av døgnet.

– Fra soloppgang til solnedgang, sier Abbasi. Ramadan starter rundt 22. mars og varer fram til rundt 21. april.

– Det betyr at vi ikke skal spise noen ting. Ingen drikke eller mat. Ingenting. Heller ikke vann. Da faster du, sier hun.

Når fasten er ferdig, avslutter de med en stor fest. Den kalles eid eller id, som betyr «fest» eller «høytid».

Abbasi har et veldig godt forhold til ramadan. Allerede som sjuåring ville hun være med på å faste.

Hun sier det har ført til at det å faste er blitt en naturlig del av livet.

– Det føles veldig normalt. Du blir vant til å faste, både mentalt og fysisk, sier hun.

– Vi gleder oss til ramadan. Til og med barna gleder seg, sier hun.

Under hver ramadan forsøker familien Abbasi å samles så ofte de kan. Helst når de skal bryte fasten, som kalles iftar.

Golalah viser fram krydderet gurkemeie, som hun har i en liten brun skål. — Golalahs matreise KRYDDER: Golalah Abbasi bruker mye krydder for å få gode smaker. Et av krydrene hennes kultur er kjent for er gurkemeie. Krydderet lager både smak, men også farge på maten. (Petter Johansen Skipperø / Klar Tale)

Abbasi bor rett ved Lillestrøm, sammen med mannen sin og tre barn. Rett over dem bor moren hennes og en eldre bror.

Hun er kurder og kommer fra Iran. Som fireåring måtte familien hennes flykte til Irak. Hennes far og brødre var politiske aktivister og det var ikke trygt for dem der. Er det noe hun ønsker å ta vare på fra hjemlandet, så er det kulturen sin.

Familien har alltid vært viktig for Abbasi. De trives absolutt best når de er samlet og spiser mat sammen. Maten er det ofte Abbasi som står for.

Abbasi har alltid elsket mat. Hun sier årsaken er kulturen.

– Vi har en veldig rik kultur. Full av farger, smaker og kanskje litt uvanlige ingredienser og råvarer, sier hun.

Abbasi har laget en egen kokebok. Den heter «Golalahs matreise». Der vil hun dele den maten hun lager for familien sin. Boken kommer ut rett før Ramadan starter.

Golalah står ved platetoppen sin med ei stor jerngryte oppå. Hun rører rundt i kyllinggryta. — Golalahs matreise GRYTE: De ulike råvarene blir rørt rundt. Fra kjøkkenet lukter det veldig godt. (Petter Johansen Skipperø / Klar Tale)

For mat er en god årsak til å samles, sier hun. Det er gjerne lettere på sommeren når det er varmt.

– Da bruker vi å grille mye. Som regel er det alltid kebab, tikka, lammekjøtt eller kyllingkjøtt. Istedenfor hamburger eller pølser, sier hun mens hun smiler.

Hamburgere og pølser spiser de sjelden, ifølge Abbasis nevø Bawer.

– Med mindre barna maser veldig, sier han.

Bildet er fra inne i skapet til Golalah. Hun har masse skåler og far i ulike farger. Veldig fargerikt. — Golalahs matreise KOKEBOK: Alt av bilder til kokeboken har Golalah Abbasi tatt selv. For å få tatt fine bilder trenger hun også mye fine farger. Hun har kjøpt mye av fatene, skålene og bollene sine brukt. (Petter Johansen Skipperø / Klar Ta)

Abbasi forsøker å beskrive en kveld med familien. Nevøen ler før hun rekker å svare.

– Vi liker ikke stille stemning. Vi er vant til å ha det litt kaotisk. Masse støy og barna skriker. Voksne snakker over hverandre, sier hun.

Tiden suser av gårde. Kyllinggryta Abbasi startet på, er ferdig. Hun tar fram en tresleiv og øser fra gryta over i ei blå skål. Risen blir lagt på et langfat som også er blått.

– Det meste er kjøpt brukt, sier Abbasi.

Samtidig legger hun sitron ved siden av. Hun sier det hjelper på smaken.