Folk i rullestol møter ofte på mange flere utfordringer. Enten om de skal ta bussen, være på festival eller oppleve en konsert.

Hvordan legger norske kultur-arrangment til rette for at alt skal være tilgjengelig for alle?

17. august skrev moren til Dag Erik Engdal Berntsen en kommentar. Den sto i Adresseavisen. Berntsen er 27 år gammel og har cerebral parese (CP). Moren skryter av hvor flinke enkelte kultur-arrangører er.

Er skrytet fortjent? Klar Tale dro til Pstereo-festivalen for å snakke med folk om hva de tenker om hvor tilgjengelig festivalen er.

– Jeg føler at den er ganske bra. Jeg kan kjøre rundt og det er også en egen rampe hvor vi kan stå og se på konsert fra. Det sier Lennart Sølsnes Røsten til Klar Tale. Han er 31 år gammel og har CP.

Han har akkurat kommet seg inn ved inngangen til festivalen. Solen skinner og dette er bare en av mange festivaler 31-åringen har vært på. Han hadde ingen store problemer med å komme seg inn, annet enn en litt stor hump.

– Ved inngangen er det en ganske høy hump. Men det går greit, sier han.

Pstereo er en festival som har «tilgjengelighetsmerke». Det er et merke som skal vise at dette arrangementet for kultur er tilgjengelig for alle. Øyafestivalen, Molde Jazz og Oslo Pride er blant dem som også har merke.

Sølsnes Røsten er glad for at konserter og festivaler er blitt mer tilgjengelige. Men selv om en festival skal være tilgjengelig, er det fortsatt noen utfordringer.

Eliott Maaø Green er en av dem som har møtt på en del utfordringer. Hun mener det er mye som kunne vært bedre. Maaø Green venter på at artisten Musti skal komme på scenen. Hun sitter midt blant alle andre publikummerne.

– Om noen stiller seg foran meg nå, så ser jeg ingenting. Hadde jeg hatt en rampe, ville ikke det vært er problem, sier Maaø Green til Klar Tale.

Maaø har møtt flere utfordringer enn Sølsnes Røsten har møtt. Hun nevner blant annet bakken ned fra inngangen.

– Bakken ned fra inngangen er litt bratt. Så om du har rullestol med motor, så må du ha en bra motor. Jeg har ikke en veldig bra motor. Så jeg må kjøre veldig sakte. Hvis ikke, så tipper jeg, sier Green til Klar Tale.

Hun sier det også kan være veldig vanskelig med mye folk. Det samme gjelder om hun skal på toalettet.

– Det er litt dumt at det bare er to toaletter som er rullestolvennlige på hele festivalen. De blir også brukt av andre folk, så det er litt dumt. Det burde vært flere, sier hun.

Maaø Green sier hun er litt avhengig av å ha venner rundt seg for å komme seg rundt.

– Hadde jeg vært alene, hadde det vært vanskelig. Spesielt oppover bakken, for jeg må stoppe så mye. Også er det ikke lett å bare starte igjen, sier hun.

Utover de utfordringene Maaø Green snakker om, virker hun å være positivt overrasket. Hun sier selv at hun var redd for at det kom til å være mye verre.

– Det bortsett fra det, så går det greit, sier hun.

Om Maaø Green skulle ha endret noe, nevner hun at det bare er en scene som har en rampe til rullestol.

– Jeg skulle gjerne ha hatt en rampe til alle scenene, sier hun i det Musti kommer ut på scenen.

Merete Moum Lo er daglig leder for Pstereo-festivalen.

– Det er fort gjort å gjøre en del feil. Spesielt når vi holder på ute, sier hun til Klar Tale.

På spørsmål om antall handikapptoalett, sier Moum Lo dette:

– Det der er det litt delte meninger om. Men det hender vi ber vakter følge med på toalettene, slik at ikke andre også bruker dem, sier hun.

---

Kort om saken

• Kulturarrangement gjør det de kan for å være tilgjengelig for alle.
• Enkelte har fått «tilgjengelighetsmerke».
• Merke skal vise at festivaler, konserter og hus er tilgjengelig for alle.
• Pstereo-festivalen har dette merket. Noen er veldig fornøyd med tilgjengeligheten, mens andre mener den kunne vært bedre.

---