Har du kjøpt «katta i sekken» eller gjort deg selv «en bjørnetjeneste» i det siste? Vi hører ulike ordtak og uttrykk hver eneste dag. Når vi prater med hverandre, på radioen eller når vi leser ei bok. Vi bruker det som et slags krydder i språket vårt. Og de fleste språk har sine egne varianter.

Mange av ordtakene er flere hundre år gamle. De kommer fra ulike steder. Som bibelen eller andre bøker.

– Ordtakene inneholder ofte visdom om livet. Oppsummert i en kort setning. Det sier Daniel Gusfre Ims til Klar Tale. Han jobber i Språkrådet.

Ordtak og uttrykk er mindre vanlig blant de yngre, sier han. Det er vanskelig å peke på én enkelt årsak. Men det kan blant annet skyldes at ordtakene er litt vanskelige.

– Et kjennetegn med ordtak og faste uttrykk, er at de skildrer et liv på en gård. De skildrer ofte dyr og natur. Det er få som vokser opp slik i dag. Da blir det vanskeligere å forstå.

Skjønner du hva ordtak og uttrykk betyr? Her kommer noen forklaringer.

Saken fortsetter under faktaboksen.

---

«Bjørnetjeneste»

Du har kanskje hørt om «en bjørnetjeneste»? Det er en godt ment tjeneste som får negative følger. Altså ganske langt fra en tjeneste. Tenk deg at du hjelper naboen med å handle mat bare for å være snill. Butikken ligger ti minutts gange fra huset hans. Da gjør du ham egentlig en «bjørnetjeneste». For naboen hadde hatt godt av å gå den turen selv, for egen helses skyld.

«Å ha svin på skogen»

Før i tiden måtte bønder betale skatt for dyrene de eide. Noen bønder pleide da å gjemme dyrene sine i skogen. Slik kunne de betale mindre i skatt. Uttrykket betyr altså at du har noe å skjule. Du har «svin på skogen».

«Ugler i mosen»

Dette uttrykket vi har lånt fra Danmark. Opprinnelig var uttrykket «uller i mosen». «Uller» betyr «ulver», mens «mose» betyr «myr». Da ulvene ble utryddet fra Danmark, endret uttrykket seg. Det blir brukt om noe mistenkelig, eller hvis det er fare på ferde.

«Gammel vane er vond å vende»

Vi ønsker gjerne å endre dårlige vaner. Men som ordtaket sier, kan det være vanskelig.

«Like barn leker best»

Folk med like interesser blir lettere venner med hverandre.

«Å komme i grevens tid»

Har du noen gang kommet i «grevens tid»? Det betyr at du kom akkurat i tide. Slik kunne du avverge at noe negativt skjedde. Eller at du akkurat klarte å oppnå noe.

«Katta i sekken»

Snart er det jul. Du skal kjøpe gaver til familie og venner. Da må du passe på så du ikke kjøper «katta i sekken». Det betyr at du kjøper en vare usett og blir snytt eller lurt.

---

Vi bruker ordtak og uttrykk fortsatt. Selv om de er mindre populære blant yngre personer. De inneholder ofte påstander som mange kan være enig i. Ordtakene rimer ofte og er lette å huske. De «sitter godt i munnen».

– «Gammel vane er vond å vende», er et typisk eksempel. Det er et bokstavrim, sier Ims. Det samme gjelder «like barn leker best».

Samtidig finnes det eksempler på uttrykk vi bruker feil.

– «I hytt og gevær» og «hytt og pine» er ett eksempel. Uttrykket er egentlig «i hytt og vær», men «vær» byttes ofte spøkefullt ut med «gevær». «Hytt og pine» er en blanding av «hytt og vær» og «død og pine».

Kort fortalt betyr uttrykket at du gjør noe på slump eller tilfeldig.

Folk bruker også «bjørnetjeneste» feil, sier Ims. Noen bruker det om en tjenester som faktisk er positive.

Det samme gjelder «krokodille-tårer». Det betyr å gråte falske tårer. Men i dag bruker mange det til å beskrive noen som gråter på ekte.

Det gjelder altså å «holde tunga rett i munnen» når vi bruker ordtak og uttrykk.

---

Kort om saken

• Språket vårt er fullt av ordtak og faste uttrykk.
• Ordtakene inneholder ofte visdom om livet.
• Ordtak og uttrykk kan være vanskelige å forstå. Og noen ganger bruker vi dem feil.

---