Kjenner du til Langfredags-avtalen? I dag (tirsdag) feirer den 20 år. Dette ble selvsagt markert i Belfast i Nord-Irland.
Avtalen fikk stoppet en blodig strid i området, som hører til Storbritannia. Striden hadde vart i 30 år. Over 3.500 vanlige folk ble drept, skriver nyhetsbyrået NTB.
Storbritannia, Nord-Irland og politiske partier ble enige 10. april 1998. Da inngikk de avtalen. Forhandlingene hadde vart lenge, og de var vanskelige.
USA fulgte med i bakgrunnen. President Bill Clinton var utålmodig og ville ha en avtale.
– Denne avtalen har virket. Ikke kast den bort, sa Clinton nylig i en tale. Det melder avisa Belfast Telegraph. Clinton skal være i Belfast tirsdag.
Livet i Nord-Irland er langt fra perfekt. Landet har ingen regjering for tiden. Partiene DUP og Sinn Féin klarte ikke lenger å samarbeide. Det skjedde i januar i fjor. De har ennå ikke funnet en løsning.
Å ha en egen regjering i Nord-Irland, var en del av den 20 år gamle avtalen.
Mange hyllet avtalen i 1998. Men jubelen stilnet i årene etter. Langfredags-avtalen måtte endres på i 2006.
Striden i Nord-Irland har lang historie. Vi må helt tilbake til 1100-tallet. Da kom erobrere til nordlige Irland. De snakket fransk og hadde overtatt England.
Siden begynte kongeriket England å sende sine folk til Irland. De var protestanter, mens irene var katolikker. Det er to retninger i kristendommen.
I 1919 ble striden synlig. Den katolske gruppa IRA startet en krig. De ville frigjøre seg fra Storbritannia. To år senere ble Irland delt i to.
I Nord-Irland ble det ingen fred. Protestanter og katolikker havnet i konflikt. Katolikkene følte seg diskriminert, også når de søkte jobb.
I 1968 førte misnøyen til opprør. Dette ble igjen ble starten på 30 år med blodig konflikt. Denne konflikten skulle Langfredags-avtalen avslutte.
Folk i Nord-Irland føler seg i dag tryggere enn før. Det viser en meningsmåling fra kanalen Sky News. Men skillet mellom protestanter og katolikker er fortsatt sterkt.