– Det er rart at historien er slik. Men også helt tilfeldig, sier Bjørn Godøy til Klar Tale. Han er historiker. Godøy skriver på en bok. Den handler om noen andre nordmenn i Kongo. Blant annet dem som bygget opp retts-systemet i landet.
Kong Leopold i Belgia eide kolonien Kongo. Kongen ønsket å tjene mest mulig penger på kolonien. Han ba flere selskap om å hjelpe ham med dette. I selskapene jobbet hvite mennesker fra Vesten. Flere bodde i området rundt byen som nå kalles Kisangani. Byen het da Stanleyville.
– Det skjedde stadig drap og overgrep. Det fantes lover og regler. Men det var for store avstander i landet til å passe på at alle fulgte dem. Dermed ble kong Leopold presset til å gjøre noe, forteller Godøy.
Vilhelm Mariboe Aubert var utdannet jurist. Han var også kjent som en av Norges morsomste menn. Og han ble kalt Bille. I 1904 fikk han et oppdrag. Det var fra kong Leopold.
– Han skulle sørge for at det ble mer lov og orden i fristaten Kongo. Det skulle gi de svarte afrikanerne bedre beskyttelse, sier Godøy. Straffe-metodene var litt annerledes enn i dag.
«Å sette en neger i et fengsel er det samme som å gi ham stor nytelse. Da vil han kunne kose seg i doven-skap». Det skrev Aubert i boka «Breve fra Kongo og annetstedsfra». Aubert pisket gjerne folk som straff. Det virket enten det var hvite soldater eller svarte afrikanere.
Juristen Aubert reiste til Kongo i 1904. Han ble hoved-dommer for en ny domstol. Den lå i Kisangani.
– Afrikanere var beskyttet av lover. Men de ble ofte ikke beskyttet dersom ingen hvit sjef passet på dem. Derfor ble det laget en egen domstol. Etter hvert ble det til domstolen hvor de to nordmennene i Kisangani ble tiltalt, sier historiker Godøy.
Tjostolv Moland og Joshua French er funnet skyldige i å ha drept sjåføren sin. Retten mener at de skjøt sjåføren. De to nordmennene sier de ble angrepet av banditter. Og at ranerne drepte sjåføren. Retten mener også at de to var soldater. Og at de hadde et oppdrag for Norge.
Moland og French er ikke de første norske mennene som har blitt dømt i Kongo. Det var rundt 50 norske offiserer i Kongo mellom 1893 og 1908. Flere av dem ble etterforsket for ting de hadde gjort. Noen behandlet afrikanere forferdelig.
– Offiserene jobbet i områder der kong Leopold ville ha ut gummi. De tvang de innfødte i området på jobb, forklarer Godøy.
Soldater og offiserer gikk inn i landsbyer. Med våpen truet de kvinner og barn til fange-hull. Dersom ikke mennene jobbet, kunne kvinnene bli drept. Mange kvinner og barn døde i fange-hullene.
– Noen av de norske offiserene drev også terror mot dem som bodde der. Mange ble drept, sier Godøy.
Aubert skulle beskytte afrikanerne. Men de hvite fikk likevel mildere straff når de ble tatt for en forbrytelse.
«Negrene har ikke vår hud som er myk som fløyel. Den er delikat og følsom for alt trykk. Negernes hud er herdet av sol, regn og vind. Den er seig som en olje-trøye», skrev Aubert, ifølge Godøy.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
JURIST: Vilhelm Mariboe Aubert var norsk jurist. Han lagde domstolen i Kisangani. Aubert skrev bok om hva han opplevde i Kongo. Foto: Alexander Schindler
Moland og French ble sist tirsdag dømt til døden. De er funnet skyldige i drap og spionasje.
De norske offiserene fikk en annen straff 100 år tidligere.
– De hvite slapp som regel unna med bøter. Mange reiste også hjem. Dermed slapp de straff, sier Godøy.
20-30 prosent av de hvite som kom til Kongo, døde. De aller fleste av sykdommer. Aubert døde selv i 1908 i Stanleyville av malaria.
Joshua French og Tjostolv Moland er dømt av afrikanere. Slik nordmenn dømte både afrikanere og nordmenn i det samme landet. Men fortsatt vet ingen hva som egentlig skjedde da nordmennenes sjåfør i Kongo ble drept.
