«Karibu». 49 år gamle Herry Bakhari tar av seg solbrillene og hilser velkommen. Den tidligere elektrikeren tar med turister rundt på øya mot betaling. Han er født på Zanzibar. Han kjenner hver krok av hovedstaden Zanzibar Town. Stranda og byen går i ett. Den afrikanske øya har en lang historie. Det vises i de mange gamle bygningene.

Det lukter varmt, sjø og krydder. Zanzibar har Afrikas varme, Indias travelhet og arabernes varer. Herry går først i de trange gatene. Her er husene bygget av koraller, sand, egg og vann. De er typiske for Stone Town, den gamle delen av hovedstaden.

LES MER HER: Opplevelser under vannet

– Her er Afrikas Hus, der britene holdt til. Og her ser du en utskåret dør, som er typisk for Zanzibar. Den viser hvor rike de som bodde her var, forteller Herry. Han loser oss inn til Darajani-markedet. Kjøtt-selgere og frukt-selgere slåss om plassen. På fiske-auksjonen hagler budene om å få kjøpe dagens første sverdfisk. På krydder-markedet pruter vi på prisen på en stor pose med safran og en med vaniljestenger. Og en liten bunke med forskjellig curry.

– 40.000 shilling, sier selgeren. Det er rundt 180 kroner. Billigere enn hjemme. Er du spesielt interessert, kan du ta en tur til flere krydder-plantasjer.

Zanzibar har fått navnet sitt fra arabiske handelsmenn. «Zinj e-Barr» er arabisk og betyr «De svartes land». På swahili heter øya «Unguja».

Herry går forbi nasjonal-museet «House of Wonder» (Undrenes hus). Det er bygget av Sultan Bargash.

– Det var et sted for seremonier. Nå er det nasjonalmuseum for kultur og historie, sier Herry.

Vi rusler forbi barn på vei til skolen, historiske hoteller og kirker. Ved hver kirke er det også bygget en moské, forteller Herry. De fleste som bor på Zanibar, er muslimer. Bare to av hundre er kristne.

Zanzibar er i union med Tanzania. Zanzibar har egen president. Nylig var det valg i landet. For første gang klarte de to partiene på øya å lage en felles regjering. Det gjorde at det nesten ikke ble bråk under valget. Tidligere har flere mennesker blitt drept.

– Her samles mennene for å drikke kaffe og snakke politikk. Det er veldig viktig for folk, sier Herry på Jaws Corner.

Selv husker han opprøret da Zanzibar løsrev seg fra britene i 1964.

– Jeg var liten gutt da, men jeg husker fortsatt at det lå døde folk i gatene, forteller han.

Det har skjedd mye på Zanzibar. Øya var svært viktig for slave-handelen. Det var araberne som startet å selge slaver her. Handelen var størst rundt 1860. Over 600.000 slaver ble solgt fra slave-markedet. I dag er det bygget en vakker kirke på stedet. Den er bygget av slaver som ble frie. Først 6. juni 1873 ble markedet offisielt stengt. Likevel fortsatte ulovlig slavehandel fram til 1907.

Herry tar oss med videre til en butikk med kangaer. Det er tøystykker som afrikanerne bruker til klær, bæring av barn og andre gjøremål. Han tar oss med til en antikkbutikk, og til en butikk smekkfull av trefigurer, bilder og masker.

Vi blir invitert inn overalt. Alle vil vise oss det de har. Herry har sine faste folk han går til. Slik tjener både han og de penger.

– Det er en god måte å jobbe på. Jeg møter mange mennesker og lærer mye. Og jeg får lært folk om Zanzibar. Vi sees, sier han.