Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Her finner du historien om både hekser og troll

På et nytt kart kan du lese om sagn og historier fra stedet du bor.

Tema

Hvor snakket folk om varulver, hekser og spøkelser? Et nytt sagn-kart kan fortelle deg om dette.

Det er Norsk folkeminnesamling ved UiO som har laget kartet.

– Det er overveldende! Vi har fått hundrevis av e-poster fra folk. De vil enten bidra med sine sagn, rette på sagn eller bare takke for kartet, sier Line Esborg til nyhetsbyrået NTB. Hun er kulturhistoriker.

Du finner kartet med sagn her. Klikk deg rundt og les!

Sagn er folkefortellinger, mange med et overnaturlig preg. Esborg har lenge samlet sagn fra hele Norge. Hun tror interessen for historiene er at de handler om der folk bor.

– Folk er opptatt av hvor de kommer fra. Her kan de lese om noe som knytter dem direkte til hjemstedet. Sagn er ofte veldig knyttet til et sted. Det forteller hvor ting skal ha skjedd. Kanskje har noen hørt disse historiene før også, sier hun.

Kartet oss med tilbake i tid. Da var varulver, sjøormer, hekser, nøkken, vetter og daudinger noe alle visste var blant oss.

– Dette er gode historier! Sagn rommer så mye og bringer oss rett inn i folkesjela, sier hun.

Esborg forklarer at sagnene for eksempel gir råd om hvordan vi bør oppføre oss. Historiene kunne også fungere som virkelige veivisere.

– De kunne si hvor du ikke burde gå alene i mørket. De kunne også skremme barn fra skoger, farlige fossefall og elver med sterk strøm, sier hun.

Mange av sagnene ble fortalt fra 1800-tallet. Men både historiene og figurene følger oss på et vis i dag.

– Ungene har hørt om nøkken, troll og Seljords-ormen. Vi frykter fortsatt daudinger (døde mennesker). Det ser vi blant annet på TV eller i TV-serier som «Åndenes makt». Besteforeldre holder sagnene i live. De forteller videre til barnebarna, sier Esborg.

Hun forteller også at det har kommet nye og mer moderne varianter av de gamle figurene.

– Folk er fortsatt redd det de ikke kan kontrollere eller forstå, sier hun.

Et sagn på kartet er fra Lindesnes. Der var det en varulv som gikk løs. På Senja skremte et gjenferd folk. I Hordaland var det to nisser som slåss.

– Sagnene kommer jo fra et sted. Men folk flyttet på seg. Da tok de også med seg historiene. Dermed kunne nøkken godt dukke opp på innlandet. Og varulven kunne plutselig luske rundt med blodtørst nær sjøen.

Sagnene er skrevet på dialekt.

– Vi ville gjerne beholde det rike språket i dialektene. Vi opplever å komme nærmere hvor historien kommer fra ved å fortelle på denne måten, sier hun.

Det er ikke bare norske sagn med. Kartet inneholder 6.000 fortellinger fra hele Norden. Stadig flere fortellinger kommer til.

– Vi håper på alle typer engasjement. Er noe feil? Kjenner noen til personer det blir fortalt noe om? Ta kontakt! Det samme gjelder flere sagn: Kom med dem! sier Esborg.

De trenger også hjelp til å skrive om noen av de gamle fortellingene.

Foreløpig er det de overnaturlige sagnene som har fått plass. Men Esborg sier det kan komme flere virkelige fortellinger: Om ulveangrep, Jostedalsrypa og grufulle mord.

– Jeg har slekt fra Finnmark. Jeg husker en historie. Den handler om den værharde Marholmen langt nord. Her skal det i sin tid ha bodd ei Maren. Hun tok godt imot sjømenn som trengte hjelp. Men om natten stjal hun alt de eide. Så drepte hun dem og kastet dem på havet, sier Esborg. Hun synes fortsatt historien er skummel.

– Det finnes noen svært så skremmende historier der ute. Sånne som handler om veier du ikke bør dra på midt på natta. Da kan du få en død haiker med i bilen. Men jeg er litt lettskremt da, sier hun.