– Ingen andre bygninger i vår tid har en så rik historie. Kanskje med unntak av Akershus festning, mener arkitekt Peter Butenschøn.
Han har skrevet teksten bok «Stortinget», som kommer torsdag. Den feirer at Stortinget åpnet for 150 år siden. Det skjedde 5. mars 1866.
Mye har skjedd siden 1800-tallet. Da var mennene på Stortinget bare samlet noen måneder hvert tredje år. Nå har de egne kontorer og dessuten flere politiske rådgivere og sekretærer. I dag er Stortinget arbeidsplass for 600 mennesker. Det vises i flere endringer.
På TV ser du politikerne på talerstolen i stortingssalen. Etterpå ser du politikere som blir intervjuet av journalistene i vandrehallen like utenfor.
Da får du et glimt av forandringene som er skjedd i bygget. Vandrehallen ble endret i en stor ombygging og påbygging på slutten av 1950-tallet.
Men stortingssalen er i stor grad den samme som da den var ferdig i 1866. Den er bare litt utvidet.
To menn har det meste av æren for hvordan Stortinget ser ut. Emil Victor Langlet var en ung og uerfaren svensk arkitekt. Han tegnet bygget.
Siden hadde Nils Holter ansvaret da Stortinget ble utvidet. Han er også kjent for å ha tegnet NRKs bygning på Marienlyst.
Også på utsiden ser du kjenntegn fra de to mennene. Løvebakken utenfor Stortinget ble tegnet av Langlet. Men på baksiden vises Holters endringer. Nybygget ut mot Akersgata ga ekstra kontorer og møterom. Senere måtte Stortinget også bruke nabobygget for å få bedre plass.
Det var ikke bare enkelt å få Stortinget bygget. Politikerne kranglet i 30 år før første stein ble lagt i 1861. De var uenige om hvor bygget skulle ligge. Mange var opptatt av hvordan Stortinget lå i forhold til slottet.
– Til slutt endte de med en plassering som ligger nesten likeverdig med Slottet. Men ikke rett imot. De folkevalgte fikk en stilling i hovedstaden som var selvstendig og sterk. Men uten å utfordre kongen, sier Butenschøn.
Langlets forslag til nytt bygg fikk støtte fra kjente menn. Både forfatter Bjørnstjerne Bjørnson og politiker Johan Sverdrup likte at bygget hadde egenart. De likte at det ikke var en kopi av andre, lignende bygg i Europa. Opprinnelig var det et annet bygg som vant i konkurransen om forslag til storting. Det var i nygotisk stil og lignet et tysk rådhus.
Men til slutt ble det bestemt at Langlets forslag skulle bygges. Da fikk Norge et parlament som ikke ligner noe annet.
Stortingssalen ble lagt like bak glassvinduene i den runde delen av bygget. Da var politikerne i nær kontakt med folkelivet på Eidsvolls plass.
– De var ikke gjemt inne i bygget. Det viser veldig tydelig hva denne bygningen er for noe, sier Butenschøn.
150-årsjubileet markeres med festmøte, omvisninger, utstillinger og byvandringer.
LES MER HER: Bli med på løvenes bursdagsfest