Plastsøppel er et økende problem. Små biter av plast forurenser miljøet. De kalles mikroplast. Forurensningen kommer fra hverdagen vår: for eksempel bildekk, fleece, kosmetikk og fiskeri.
Regjeringen har flere planer om tiltak, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
Mange fotballbaner er dekket av kunstgress. Flere tonn med gummi fra kunstgress slites løs hvert år. Det forurenser både bakken og havet. Neste år kan det komme nye krav for å bruke slike baner. For eksempel er det ikke lov å bare kaste snøen som brøytes på banene. Snøen er full av gummi.
Men det blir ikke forbud mot kunstgressbaner ennå. Først må det komme andre brukbare måter å lage slike baner på, sier Helgsen.
Avfall fra fiskeri og havbruk er også et stort problem. Her jobbes det med en plan, forteller Helgensen. Planen skal sørge for at industrien må ta ansvar for plasten. Ansvaret skal gjelde også etter at plasten er borte fra bedriftenes egne områder.
Helgensen vil dessuten at plasten skal få en verdi.
– Alt som kan gjenbrukes, har en verdi. Se bare på suksessen med pant på flasker i Norge. Nesten ni av ti flasker blir samlet inn. Vi må alltid se på muligheten for forretninger, sier han.
1. januar kommer en ekstra avgift på 50 øre per plastpose. Pengene skal inn i et miljøfond.
– Det vil komme rundt 400 millioner kroner per år inn i fondet, sier Helgesen.
Bransjen skal selv styre over pengene. De skal bidra til å finne mer miljøvennlige poser.
Også vask av tøy er et problem. Det kommer mikroplast fra klær og annet tøy. Løsninger kan være filtre i vaskemaskiner, eller vaskeposer som fanger opp mikroplasten. Miljødirektoratet ser på mulige løsninger.
Slitasje fra bildekk er det som forurenser mest på land. En løsning kan være at veiene vaskes oftere og bedre.
Men det hjelper lite om bare Norge gjør noe. Andre land må samarbeide. Norge foreslo tiltak til verdens-organisasjonen FN. Tiltakene handler om stanse forsøpling med plast i havene. FN vedtok tiltakene i desember. Det er Erik Solheim fornøyd med. Han leder FNs miljøforsamling.
Det er mer vilje til handling mot plast i verden, sier Solheim. Mange afrikanske land har for eksempel forbudt plastposer. Men det må også komme ny teknologi som forurenser mindre, sier Solheim.
Og så må vi bli kvitt alle de unødvendige plastproduktene, mener Solheim.
– Hva skal man for eksempel med plastsugerør?