Bildet viser Alf Prøysen som synger for datteren Elin da hun var barn. Elin Prøysen tror at faren var inspirert av deres jul da han skrev «Julekveldsvisa». — **SANGER:** Alf Prøysen sang for datteren Elin da hun var barn. Elin Prøysen tror at faren var inspirert av deres jul da han skrev «Julekveldsvisa». Foto: NTB/SCANPIX

Nå har vi vaske golvet

Hver jul synger nordmenn om barndoms jula til Elin Prøysen. Jula på Ringsaker har blitt alles jul.

Publisert: 24. desember 2010

Gøril Huse goril@klartale.no

Julekveldsvisa

Tekst: Alf Prøysen Melodi: Arnljot Høyland

1: Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved,
og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre’.
Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,
imens je rugge vogna, så bror din får en blund.

2: Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser,
og prøve finne leia der julestjerna er,
den blankeste ta alle, hu er så klar og stor
– du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.

3: Hu er så snill den stjerna, hu blonke’, kan du sjå?
– og nå ska je fortælja og du ska høre på
Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru
imilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku.

4: I krubba låg en liten gutt så fresk og rein og go,
og mor hass dreiv og stelte’n og far hass sto og lo,
og gjetergutta der omkring dom kute tel og frå
og bar med seg små lam-onger som gutten sku’ få sjå.

5: Og tel og med tre vise menn - dom rei i flere da’r
og ingen visste vegen og itte ’hen det bar,
men stjerna sto og blonke på himmelhvelven blå
så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå.

6: Ja, det var fyste gongen som julestjerna brann,
men sea har a brønni i alle verdens land,
og såmmå å som hende er stjerna like stor
– du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.

Relaterte saker

Folk synger om å vaske golv, jordmødre, vise menn og stjerner. Det skjer både før og i julen. I 1951 sto «Julekveldsvisa» på trykk for første gang. Det var i «Magasinet for alle». Nå er den en del av jule-tradisjonen.
– Alf Prøysen vokste opp på Ringsaker i Hedmark. De hadde mange ritualer og skikker i jule-feiringen. Det var yrket til Prøysen å lage viser og tekster. De handlet ofte om hva mennesker gjorde. Derfor skrev han også om jula, forklarer Knut Imerslund til Klar Tale. Han er leder av foreningen Prøysens venner.

Prøysen skrev i flere år små tekster til avisa Arbeiderbladet i Oslo. Den heter nå Dagsavisen. Han skrev om ting som skjedde i livene til folk. Rundt jul lagde han fortellinger for barn og viser. De meste kjente sangene er «Musevisa», «Romjulsdrøm» og «Julekveldsvisa».

Elin Prøysen er Alf Prøysens datter. Hun tror at faren ble inspirert av familiens jul når han skrev.

– Broren min og jeg gikk julebukk sammen med andre unger. Det gjorde nok pappa da han var liten også. Det var akkurat som i visa «Romjulsdrøm», forteller Prøysen til Klar Tale.

«Julekveldsvisa» har en litt artig historie. Den begynte egentlig på Statens småbruklærer-skole på Sem i Asker. Der møttes Alf Prøysen og Arnljot Høyland for første gang. Høyland studerte matematikk, men hadde gjemt seg på skolen under krigen.

Prøysen jobbet på Vøyen gård i Asker. Vøyen lå rett ved skolen. Prøysen var ofte sammen med elevene der. En dag spilte Arnljot sanger på et piano. Prøysen hadde kommet inn for å lytte. De to ble venner. Prøysen og Høyland ble viktige i en revy-gruppe på skolen. I 1944 skrev Høyland en melodi til en tekst som Prøysen skrev. Det var «Lærlingevise». Den glemte Prøysen aldri, forklarer Knut Imerslund.

I 1951 ble Prøysen bedt om å skrive ei vise om jul. Han skulle formidle jule-budskapet på sin egen måte.
Nils Johan Rud var redaktør for arbeidernes magasin «Magasinet for alle». Han trengte en sang til jule-utgaven. Da ringte Prøysen til sin gamle venn fra Sem. Høyland ga ham lov til å bruke melodien fra «Lærlingevise» til visa om jul.

«Julekveldsvisa» handlet om ei mor som forberedte julen. Og en kvinne som samler barna ved vinduet. De skulle se etter den vakre julestjerna. Noe av dette gjorde også Prøysen-familien.
– Da han skrev «Julekveldsvise», var broren min liten og lå i vogna. Han var to år yngre enn meg. Så vi to ungene passer godt inn i visa, sier Prøysen. Hun nevner strofen «imens je rugge vogna så bror din får en blund».

I samme sang synger Prøysen om «jordmor Matja». Elin Prøysen sier at hun ofte får spørsmål om henne.
– Jeg vet ikke om han tenkte på noen bestemt, selv om mange mener det. Men det er jo et flott
symbol at Betlehems-stjerna lyser over taket til ei jordmor. Pappa brukte navnet «Matja» flere ganger på kvinner som var omtenksomme, snille og hjelpsomme, sier hun.

Imerslund mener at Prøysen skrev om sin egen mor, bestemor og ei lokal jordmor.
– Jordmora som tok imot Prøysen da han ble født, het Helga Johansen. Han hadde et godt forhold til henne. Mor hans het Julie. Han hadde også en mormor som het «Matja». Alle disse kvinnene var viktige for Prøysen, sier Imerslund.

«Julekveldsvisa» er skrevet på den dialekten Prøysen brukte. Det var Ringsaker-dialekt. Slik ble sangen mer folkelig.

Imerslund tror at folk fortsatt synger den omtrent som orginalen fordi den er blitt en slags familie-tradisjon.
– Prøysen skrev mye om det å følge tradisjoner. Det er også de snille visene og tekstene til Prøysen som vi husker og bruker. Ikke tekster om fattigdom. «Julekveldsvisa» ser framover mot noe fint som skal skje. Akkurat som vi gjør i jula, sier han.

Hos Prøysen var det også hyggelige jule-tradisjoner. – Vi bakte kaker og kjøpte pakker før jul. Julaften var det ribbe-middag, gang rundt juletreet og pakker. Ganske vanlig, med andre ord, sier Elin Prøysen.

PRØYSEN-ORD:

«børi» betyr «å bære».
«fuggelband» er et «fuglenek». Det lages av en bunt med kornaks, og er mat til fuglene.
«øss» betyr «oss». n «kute» er det samme som «å løpe».
«je» er dialekt for «jeg».
«bortått» betyr «borttil».
«hass» er det samme som «hans».
«itte» betyr «ikke». n «fortrælje» er «å fortelle».
«krubba» er en «krybbe».
«brønni» betyr «å brenne».
«sea» er dialekt for «siden».
«himmelhvelven» betyr «himmele

Kommentarer

Om kommentarer på klartale.no

Klartale.no inviterer deg til å fortelle mer om saker og om dine meninger om saker i nettavisen. Men vi ønsker en god debatt. Derfor vil vi ikke ha trusler eller hatske meldinger på klartale.no. Vi ber også alle om å svare hverandre på en saklig måte i kommentar-feltene. Husk at dine kommentarer også leses av mange! Vi ønsker at du skriver hele navnet ditt. Det gjør det også mer interessant for andre lesere.
Hilsen redaksjonssjef Gøril Huse

Redaksjonen står fritt til å redigere i kommentar-innlegg dersom det er nødvendig. Kommentarer kan også komme på trykk i papiravisen Klar Tale.

Last inn flere