Martin beveger leddet i tommelen. Han flytter musa over skjermen foran ham. Han finner bokstaven F. Så beveger han den litt tilbake. Det tar tid. Han finner bokstaven A. Vi venter. Så bokstaven N.

Til slutt står det «FANTASTISK» på skjermen. En data-stemme leser det opp. Martin synes det er fantastisk å kunne snakke med andre med en datamaskin.
– Den er språket mitt, sier han.

For ti år siden var Martin Engesvoll Hasle i en ulykke. Bestekompisen kjørte en bil. Martin var passasjer.
– Han ble sint, forteller Martin.
To som satt i baksetet bråkte. Kompisen tråkket på gassen. Det gikk galt. Han døde i ulykken. Martin ble kastet ut av vinduet. Han fikk en alvorlig skade i hjernestammen.
I halvannet år visste ikke foreldrene om Martin fikk med seg det som skjedde rundt ham. Hva han tenkte eller følte. Men inni hodet hans fantes alle ordene. Han fikk dem bare ikke ut.
– Hva skjedde da du oppdaget at du ikke kunne snakke?
– Da gråt jeg, sier datamaskinen til Martin.

Martin traff logopeden Sissel Tønneberg. Sissel begynte på jobben med å få bevegelse i kjeven og ansiktet hans. Og å få ham å bruke blikket for å snakke.
– Vi øvde inn hva som var «ja» og hva som var «nei», sier hun.
En dag fant Sissel ut at Martin kunne lese. Martin fikk sin egen datamaskin. Den kalles en Rolltalk. Da kunne han skrive alle ordene han ville si. Rolltalken bruker han døgnet rundt.

Martin snakker med tommelen. På datamaskinen er det også bilder av ord han bruker ofte. De kan han trykke på.
– Det er viktig at folk forstår meg, sier Martin.

Noen meldinger har han også fått lest inn
– «Kan du hjælp mæ å puss brillan» kommer det plutselig på trøndersk. Fysioterapeuten fra Trøndelag har lest inn setningen. Martin flirer.

Sissel og flere rundt Martin har startet et prosjekt. Det heter «Forebyggende tiltak mot ruskjøring». Prosjektet skal hindre trafikkulykker. Slik har Martin fått seg jobb. Han reiser rundt sammen med en politikvinne, politihunden Pluto og en annen trafikkskadd.

I Aurskog er mamma Irene Engesvoll på besøk. Martin bor alene i en leilighet med andre funksjonshemmede.

Sissel snakker om hvor bra det er at han har en jobb.
– Hva skulle han gjort ellers? Sett på TV? Det blir jo helt feil at en ung mann skal sitte inne i leiligheten og glo på skjermen. Han trenger å komme seg ut. Snakke med folk. Få venner, sier hun.
Martin digger musikken til Bob Marley. I fjor høst fikk han oppfylt sin store drøm. Å besøke graven hans.
– Vi dro to uker i Karibia. Martin har bevist at det går an å få oppfylt drømmer. Bare han vil, sier Irene.
– Hvordan ville det vært uten datamaskinen din?
– Forferdelig, staver Martin. Han blir blank i øynene.
I nesten to år kunne han ikke si det han følte og mente. Med datamaskinen kan Martin si hva han vil.

Han har til og med en egen samling med ferdigskrevne banneord. Det hender jo at Martin er sint. Og da kan ingen sensurere ham!goril@klartale.no