Bunadssølvet glitrer 17. mai. Det tar timevis å brodere mønsteret på skjorteermet eller nederst på stakken. Kniven til mannsbunaden er smidd på den gamle måten. Og en lokal knivmaker har skapt om knivstål og skjefte til en bunadskniv. Uten Norges Husflidslag hadde kanskje alle gått kledd i dress på festdager.

LES OGSÅ: GRÅT DA HUN FIKK BUNAD

Det var flere husflidslag rundt i Norge. De jobbet med å ta vare på lokale håndverks-tradisjoner. Og å lære andre om dem. Staten ba dem om å samarbeide. Slik ble det. Norges Husflidslag ble stiftet i 1910.
– I dag er vi en stor organisasjon. Det er mange frivillige som holder på med håndverks-tradisjoner der de bor. Men vi har også butikker og husflids-håndverkere med i Husflidslaget, sier Marit Jacobsen til Klar Tale. Hun er direktør i Norges Husflidslag.

Husflids-håndverkere jobber med håndarbeids-teknikker, strikk, tre-arbeider, kniv-arbeider, sølv, keramikk, glass og tekstil.

LES OGSÅ: MOTE MED GOD SAMVITTIGHET

Norges Husflidslag verner om mønster til drakter og bunader. De har en egen utdannelse for å lære å sy bunad. Du kan også ta vevfag i Norges Husflidslag. Utdannelsen tar to og et halvt år.
– Rundt 1900 var det viktig å ha noe å gjøre ved siden av det vanlige arbeidet. Folk trengte å tjene mer penger. Mange rundt i landet lagde mye forskjellig. Folk på Østlandet leverte for eksempel til Husfliden i Oslo. Produktene ble solgt. Det var en viktig næring for dem som tjente lite, forteller Jacobsen.

Det var vanlig å lage bruksting og klær fram til 1970-tallet.
– Alle kunne strikke og sy. Min mor strikket gensere og sydde klær fordi det var for dyrt å kjøpe. Men for å kunne gjøre det, må kunnskapen være der, sier Jacobsen.

Norges Husflidslag ble viktige for å ta vare på hvordan ting ble laget. De skrev ned hvordan et typisk broderi så ut. Eller hvordan et typisk norsk mønster i en genser skulle strikkes.
– Å ta vare på kunnskapen er kanskje det viktigste vi gjør. Samtidig viser vi folk at det tar tid å lage noe med god kvalitet. Folk må også betale for det. Også husflids-næringen må ha noe å leve av, sier hun.

LES OGSÅ: DEN MEST NORSKE DAGEN I ÅRET?

Mange ønsker å lære det organisasjonen har tatt vare på. De går på kursene til Husflidslaget. Bare i fjor var det 49.000 studietimer.
Jacobsen mener at de norske husflids-tradisjonene er like viktige i dag.
–Vi har behov for å skape noe kreativt. Det ser vi også når vi har spesielle opplegg for skoler. Barn lengter etter å få lov til å gjøre noe med hendene. Det er stor lykke å få lov å bli med ut i skogen og spikke. Lære å lage noe med kniv av rått tre. Å strikke, veve, brodere eller lage bilder. Det er det mange som aldri har gjort, sier hun.

I år har over 7.000 barn vært med på å prege lapper av stoff. Lappene er sydd sammen til store tepper. De skal varme barn i slummen i Nairobi i Kenya.
100 år med Norges Husflidslag ble feiret med middag med Dronningen 12. juni. Det var også mange utstilinger og visninger av håndverk i Oslo sentrum. Dessuten møttes barn på taket av Operaen i hovedstaden. Der fikk de lage hoppetau selv med gamle metoder. Husflids-tradisjonen fortsetter.