:quality(70):focal(2702x1659:2712x1669)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/3MGJUCXM2ELTLCB2DT5KOVT27E.jpg)
:quality(70):focal(2734x1678:2744x1688)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/TDD3G45D5SZXY6DTO4C3PS3JGE.jpg)
:quality(70):focal(2540x1559:2550x1569)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/S3Q3QTZDIZ7IW5PNI3VNXSCVIE.jpg)
:quality(70):focal(2779x1706:2789x1716)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/CSJSRF2JFEVUPFB6GVUVEMEWHY.jpg)
:quality(70):focal(2669x1638:2679x1648)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/LRHOARNY3NRMH3JR5O2HAAW2BM.jpg)
:quality(70):focal(2779x1706:2789x1716)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/YQ662RASIULCJLV4F666WP3M2Y.jpg)
:quality(70):focal(2779x1706:2789x1716)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/HANMRMMFRYDVP52MJRFXEHMZRI.jpg)
:quality(70):focal(2601x1596:2611x1606)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/WHPIWZH5HFIBFX5SKYVIRFKCXY.jpg)
De kalles «hvite elefanter». Anleggene blir bygd til De olympiske leker (OL). Så er det ikke bruk for dem lenger. Og myndighetene har ikke råd til å ta vare på dem. De ruster ned og ødelegges av været. Anleggene blir stående som symboler på hvor dyrt det er å arrangere OL.
8. august 2008 åpnet sommer-OL i Beijing i Kina. Lekene skulle være et vendepunkt for Kina. De skulle vise at Kina hadde vokst til en moderne makt med god økonomi, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Kineserne brukte dermed mye penger på OL. Lekene i 2008 ble det nest dyreste OL i historien. Det kostet rundt 330 milliarder kroner. Bare vinter-OL i Sotsji i Russland var dyrere. Det kostet over 400 milliarder kroner. Tallene er regnet ut av Business Insider.
Kina fikk mye kritikk før OL. Flere protesterte mot pengebruken. Mange reagerte også på at meningene til folk ble undertrykt av myndighetene. Dessuten ble hjem revet for å bygge arenaer til OL.
Men verden lot seg imponere. OL i Beijing var en suksess.
– Det hjalp til å styrke selvtilliten til kinesiske ledere. Og til folket, sier Brian Bridges til AFP. Han er ekspert på sport og politikk ved Lingnan-universitetet i Hongkong i Kina.
Nå er ti år gått. Forfallet har kommet til arenaene der OL ble arrangert. Volleyballbanen er full av ugress. Metallskilt ruster. Statuer av OL-maskoter er revet over ende.
Det eneste som forsatt står i all sin prakt er «fugleredet». Den store idrettsarenaen skal også brukes når Kina har OL i 2022. Da blir landet det første som har hatt både sommer-OL og vinter-OL.
Færre land vil arrangere OL. Vestlige demokratier sier oftest nei. Det blir for mange protester fra folk. Ryktet til OL er blitt dårlig. Lekene blir kritisert for overdreven bruk av penger og altfor strenge krav. Alle OL blir også mye dyrere enn planlagt, viser en rapport.
Den olympiske komité har kommet med en plan for å endre på dette. «Agenda 2020» er en plan med tiltak. Blant annet skal det bli lettere å bruke anlegg om igjen. Land kan også samarbeide med hverandre om å arrangere. Planen jobber fram mot sommer-OL i Japan i 2020.