Nordmennene Tjostolv Moland og Joshua French er dømt til døden. De er funnet skyldige i å ha drept sjåføren sin. De er også tiltalt for spionasje.

LES OGSÅ: Domstolen i Kongo ble lagd av en nordmann for 100 år siden.

Rettsaken skjedde i Kisangani i Den demokratiske republikken Kongo. Aktor krevde at de skulle betale 3000 milliarder kroner i erstatning. Dette kravet viser seg å være feil. Aktor hadde visst skrevet to 0-er for mye. Hoved-dommeren har også godkjent et bilde som bevis. Bildet var en fotograf i en norsk avis. Retten mente han ga nordmennene oppdrag i å drepe.

– Det er jo urimelig. Men rettsvesenet i Kongo er ikke så ille som det ofte blir framstilt, sier Ingrid Samset til Klar Tale. Hun forsker på Kongo. Hun jobber ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) i Bergen.

– Kongo er ingen retts-stat som Norge. I Norge blander ikke regjeringen seg opp i hva som skjer i retten. Men i Afrika og i Kongo har man en dominerende president og regjering. De blander seg gjerne inn. Dermed er ikke dom-stolene så uavhengige som man kunne ønske, sier hun.

Samset mener samtidig at rettsvesenet i Kongo er bedre enn i noen andre afrikanske land.
– Kongo har mange jurister. Landet er medlem av Den internasjonale straffe-domstolen i Haag. Samtidig forsøker man å forbedre retts-systemet. Og få bort korrupsjon, sier hun.

Samset sier at retts-vesenet ofte fungerer dårlig i land med mye fattigdom. Og i land der det har vært lite demokrati.

Kongo hadde sitt første frie valg i 2006. Landet har vært en koloni under Belgia. Det har hatt en diktatorisk leder i 32 år. Og en situasjon med krig og konflikter i 10-15 år.
– Det preger de som bor der, mener Samset. Hun sier at kongolesere er vant med utlendinger som kommer til landet. Noen av dem utnytter landets natur-ressurser som diamanter. Men den vanlige befolkningen er like fattig.

Spesielt i Øst-Kongo er mange skeptiske til utlendinger.

Forskeren er usikker på hva den «vanlige» kongoleser mener om retts-saken mot de to nordmennene.
– Jeg tror du vil få mange forskjellige svar hvis du spør. Noen har jo sagt at mange mener Moland og French burde få døds-straff. Men jeg har ikke sett noen undersøkelse som viser at det er riktig, sier hun.

Kongo er et av landene i verden som fortsatt har døds-straff. Men straffen har ikke vært i bruk de siste åtte årene. Samset forklarer at mange jobber for å få bort døds-straff.

– Mange kongolesere er nok glade for denne rettssaken. To hvite personer som kommer fra et rikt land blir stilt for retten der hvor ugjerningen har blitt begått. Myndighetene i landet de kommer fra, bruker ikke skitne triks for å få dem hjem. Det kan sette Norge i respekt, sier hun.

LES OGSÅ: Domstolen i Kongo ble lagd av en nordmann for 100 år siden.