Onsdag morgen ble en tale med president Vladimir Putin vist på TV i Ukraina. Der advarte han Ukraina og deres vestlige allierte om følgene av et angrep på Russland.
I løpet av denne uka kan nemlig deler av Ukraina bli tatt med som en del av Russland. Det kan skje etter en folkeavstemning i områder som er okkupert av Russland. Det skal skje mellom 23. september og 27. september.
De siste ukene har Ukraina tatt tilbake kontrollen i flere deler av landet sitt. Målet til myndighetene i Kyiv har vært å ta hele landet tilbake.
Mye tyder nå på at Ukraina da må angripe områder av Ukraina som Russland mener tilhører dem. Dette er hele eller deler av fylker der russiske soldater har hatt kontroll siden 2014 eller etter krigen startet i februar i år.
Russland har hele tiden nektet å kalle det en krig. De har kalt det en militær spesial-operasjon.
Det var ventet at Putin skulle holde en tale om avstemningene tirsdag kveld. Det ble blant annet meldt fra kanalen RT og andre russiske medier. Sist han gjorde det, var det for å si at Russland skulle angripe Ukraina.
Men det ble ingen tale tirsdag kveld. RT meldte flere ulike tidspunkt på Twitter, og disse ble slettet etter hvert. Til slutt meldte redaktøren Margarita Simonyan at folk kunne «gå til sengs».
Talen ble sendt onsdag morgen. Det er uklart om den ble sendt direkte eller som et opptak.
I talen advarte Putin om følgene hvis Ukraina prøver å ta tilbake områdene. Særlig hvis områdene stemmer for å bli en del av Russland.
Putin sier i talen at han er villig til å forsvare de til enhver pris. Også om det betyr bruk av atomvåpen, melder kanalen Sky news.
For han mener land i Vesten driver med utpressing av Russland. Og at de bruker atomvåpen for å gjøre det. Russland har mange våpen klare til å svare på, og det er ingen bløff, sa Putin ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Han sier også at rundt 300.000 soldater fra reservehæren blir hentet inn til å kjempe i krigen.
Tirsdag kveld var det mange som fryktet at Putin ville pålegge alle russiske menn å kjempe. Ifølge blant annet magasinet Newsweek skal langt flere russere ha søkt på Google etter «hvordan komme seg ut fra Russland?» i tirsdag kveld.
Svært få andre land har sagt at de vil godta en ny grense der deler av Ukraina blir del av Russland. Men flere sier de vil nekte å godta en slik grense.
Flere av lederne i verden var tirsdag samlet i USA. Der er det møte i verdens-organisasjonen FN.
– Vi vil aldri anerkjenne Russlands forsøk på å gjøre den ulovlige og brutale okkupasjon av ukrainske områder lovlig. Det Ursula von der Leyen, som er leder for kommisjonen i Den europeiske union (EU).
USA er også klare på at de avviser planen til Russland.
– Disse avstemningene er en fornærmelse. Både mot prinsippene om at land er suverene og har krav på at grensene blir respektert. Det er en del av det internasjonale systemet vi lever i, sa Jake Sullivan. Han er sikkerhets-rådgiver for Joe Biden, som er president i USA.
Anniken Huitfeldt er utenriksminister i Norge. Hun sier avstemningene vil være et brudd på folkeretten. Norge vil nekte å godta at områdene blir en del av Russland.
– Disse folkeavstemningene har ingen legitimitet. De endrer ingenting ved krigen Russland fører mot Ukraina. Dette er bare et nytt nivå i krigen. Hele verden må fordømme dette bruddet på folkeretten, og gi Ukraina mer støtte. Det sier Jens Stoltenberg på Twitter. Han er general-sekretær i forsvars-samarbeidet NATO.
Det er ventet at folkeavstemningene vil minne om den som var på Krim. Svært få land godtar det som en del av Russland. Mange har også ment at det var en styrt avstemning for å sikre et «ja» til å bli med i Russland.
Det gjør at flere venter at resultatet vil bli det samme også denne gangen.
Kort tid før krigen startet sa Putin at han anerkjente både Donetsk og Luhansk som uavhengige. Så langt har bare Nord-Korea og Syria gjort det samme. Men land som Venezuela, Belarus, Sudan, Nicaragua og Den sentralafrikanske republikk har sagt at de støtter Russland i valget.