Til nå er det bare tre land som har gjennomført en kontrollert landing på månen. Det er Russland, USA og Kina.
Både India, Japan og Israel har tidligere forsøkt. Forsøkene har vært mislykkede.
Russland skjøt ut et romfartøy som etter planen skulle lande mandag. Romsonden heter Luna-25. Etter planen skulle den lande på månens sørpol. Der tror de at det kan være isvann.
[ Russisk fartøy på vei til månen ]
Men fartøyet har sluttet å eksisterte, opplyser det russiske romsenteret Roskosmos. Det skal ha hatt et sammenstøt med månens overflate.
Flere romfartøyet sirklet rundt månen i forrige uke. India har sendt opp Chandrayaan-3. Målet er å bli først på overflaten i månens sørpol. De sikter seg inn på å lande bare 100 kilometer unna der Luna-25 skulle lande.
Indiske romfartsmyndigheter satser på at Chandrayaan-3 skal lande på onsdag.
Den finske professoren Jaan Praks tror han vet årsaken til at Luna-25 krasjet. Det er nok en mislykket korrigering av landingsbanen, sier han til nyhetsbyrået STT.
– Landing er en farlig og komplisert prosess. Det er ingen atmosfære på månen som kan bremse. Istedenfor må de bruke rakettmotorer for å lande, sier Praks.
USA og Russland kjempet om å være ledende innen romfart på 1960 og 1970-tallet. Da var området på sørpolen uinteressant. Nå er konkurransen økende.
Framtidige månebaser kan bli etablert der. Månebasene er ikke bare for å utforske månen. Men også som et utgangspunkt for å bemanne ferder til mars.
Det er bare rundt månens sørpol det finnes steder der solen skinner hele tiden. Dermed blir ikke nettene så iskalde som i de mer utforskede delene av månens overflate. Det kan også finnes vann der.
– Astronauter trenger vann. Vann kan blant annet gjøres om til rakettbrensel. Da vil det ikke være nødvendig å ta all brensel med på dyre rakettoppskytninger fra jorda, sier Praks.
For inderne handler det ikke bare om prestisje å lykkes. Det handler også om penger. I likhet med USA har India privatisert deler av sin romfartsindustri.
At Indias ekspedisjon med Chandrayaan-3 er vellykket kan bety mye, sier Manish Purohit til nyhetsbyrået Reuters. Han er tidligere forsker ved ISRO. Det er en indisk organisasjon for romforskning.
– Det vil vise at India er en nøkkelspiller i utforskningen av rommet, sier Purohit.
Nasa har tenkt til å bruke ti ganger så mye som India på Artemis-programmet. Nasa er en amerikansk romfarts-organisasjon. Målet til Artemis-programmet er å få mennesker tilbake på månen innen 2025.
De har store planer for månen. De har blant annet inngått en avtale med det finske mobilselskapet Nokia. De ønsker å etablere 4G nettverk på månen.
Russland president Vladimir Putin har styrket samarbeidet om verdensrommet med Kina. Dette skjedde etter den russiske invasjonen av Ukraina. Det russiske romfarts-programmet Roskosmos vil satse videre, sier Jurij Borisov. Han leder Roskosmos.
Eksperter tviler på om den russiske romfarts-organisasjonen vil få midlene den ber om.
Kina var land nummer tre i å løfte opp mennesker i bane rundt jorda. De bruker Tiangong-raketter til å ha farkoster uten mennesker. De har hentet stein og månestøv til jorden. Både fra månen, og fra mars i 2020.
Kineserne planlegger å sende en bemannet romferd til månen innen 2030.
Den japanske selskapet ispace prøvde å lande på månen i april i år. Det var et mislykket forsøk. Det kunne blitt verdens første private månelanding.
Men allerede i år kan den første månelandingen bli gjennomført av private selskaper. Astrobotics og Intuitive Machines skal begge prøve seg i løpet av 2023. Det er to amerikanske selskap.