Verden

Den glemte krigen

I Jemen dør tusenvis av krig og sult. Men få i Norge snakker om konflikten.

Krigen i Jemen har vart i snart to år. Titusenvis er drept og skadd, ifølge verdens-organisasjonen FN.

– Folk er redde for å gå ut. Særlig om natta. Da er det mest bomber og skyting, sier Trygve Thorson.

Han var i Jemen i sju uker. Han jobber i organisasjonen Leger Uten Grenser. De redder liv i kriser, krig og katastrofer.

Jemen var Midtøstens fattigste land før krigen startet. Nå trenger åtte av ti både mat og helsehjelp, sier verdens-organisasjonen FN.

Opprørerne Houti kjemper mot presidenten i Jemen. De vil ikke at han skal styre landet. De er blant annet uenig om religion. Presidenten får støtte fra Saudi-Arabia og andre. FN og andre har prøvd å få til våpenhvile. Men det har ikke virket.

Mange har flyktet fra hjemmene sine, forteller Thorson. De har dratt til andre steder av byen de bor i. Eller til slektninger på landsbygda. Men det er vanskelig å dra fra landet. Det er også farlig.

– Enten må de dra over fjellene til Oman. Det er en lang og vanskelig vei, forteller Thorson.

Det er heller ikke trygt å dra over grensa til Saudi-Arabia. Det er landet som kriger mot dem. Eller de må dra med båt til Eritrea eller Somalia. Der er det andre konflikter. Derfor er det vanskelig å flykte fra Jemen.

Thorson var i byene Sana og Taiz. Han jobbet med å få oversikt. Over hvor mange som er på flukt. Og hva folk trenger. Mat, hus, hygiene. Mange mangler disse tingene i krig.

– Mange bor tett og har lite mat i byen Taiz. Da blir ofte flere syke, forteller han.

Det er vanskelig å sende ting inn i landet. Det har Saudi-Arabia sørget for. Folk mangler mat og medisiner. Og mange har mistet jobben. Eller de får ikke lønn. Mange leger jobber på to sykehus, ifølge Thorson. Et om dagen og et om kvelden. Det er for å tjene nok penger. Og fordi de vil hjelpe flere.

Mange barn har også mistet skolen sin. Flere skoler er knust av bomber. Eller de er tatt av soldater. Likevel går livet videre. Folk sitter ute i gatene. Prater med naboen. Går på markedet. Mange kafeer og kjøpesentre er åpne.

Men folk må være forsiktige. Plutselig blir byen angrepet. Snikskyttere har også gjemt seg mange steder. Noen skyter alt som rører på seg. Også kvinner og barn.

– Det er forferdelig. Og folk tør ikke alltid å hjelpe dem. Da kan man bli skutt selv, sier Thorsen.

Han mistet en kollega mens han var i Jemen. Mannen ble drept i en eksplosjon på markedet. Men Thorson kunne ikke være redd mens han var der.

– Du er litt stressa i kroppen. Du er på vakt, men ikke redd, sier han.

Men én ting gjør Thorson redd og trist. Sykehus skal være trygge steder i krig. Ingen skal angripe dem. Men det skjer i Jemen. Og i land som Syria og Afghanistan.

– Leger føler seg ikke trygge på jobb. Det er trist og kjipt. Alle får samme hjelp på sykehus. Soldater fra begge sider. Og vanlige folk, sier han.

Leger Uten Grenser driver flere sykehus i Jemen. Fire av sykehusene har blitt bombet på ti måneder.

Sykehusene hjelper mange som er skadet i krigen. Men også folk med sykdommer. Og barn blir født.

Krigen påvirker barna. Også de som aldri har opplevd noe annet. Sønnen til Thorsons kollega blir livredd når det smeller. Og løper til moren sin.

– Det er veldig vondt å høre. Han har vokst opp med krigen. Likevel er han redd, sier Thorson. Han vet ikke om det er håp for Jemen.

– Det ser ikke bra ut akkurat nå. Mye i landet har brutt sammen. Økonomi og helsesystem, sier han. Krigene i Syria og Irak ser viktigere ut i media, mener Thorsen. Han håper flere vil få høre om Jemen. Da kan flere få hjelp.

Siste utgave

På forsiden nå