Verden

Dette er problemet med navnet Makedonia

Makedonia kan ikke hete Makedonia, mener Hellas. Landene har kranglet i 27 år. Nå forsøker de å bli enige.

Bruker du navnet Makedonia? Det burde du ikke, mener Hellas. I mange år har de kranglet med landet som tok navnet i 1991.

Landet heter egentlig Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia. På engelsk blir det forkortet til FYROM.

– Problemet er at mange bare bruker navnet Makedonia. Det liker ikke Hellas, sier forsker Asimina Michailidou ved Universitetet i Oslo.

Denne uka møtes Hellas og Makedonia til samtaler. De forsøker å bli enige om et nytt navn. Samtidig protesterer folk i Hellas mot møtene.

Her forklarer forskeren hva striden handler om:

Nasjonal følelse

– Makedonia er flere ting. Makedonia er også navnet på en region som strekker seg over flere land. Den største delen av regionen ligger i Hellas. Litt av den ligger i Bulgaria, forklarer Asimina Michailidou.

Derfor misliker mange grekere at nabolandet forsøker å «eie» navnet Makedonia. For grekerne er Makedonia en del av den nasjonale selvfølelsen.

– Tenk om Sverige eller Danmark plutselig skulle si at noe typisk norsk egentlig tilhører dem. Omtrent slik føles det for grekerne, sier Michailidou.

Kultur og historie

Regionen Makedonia har mye historie. Makedonia var et viktig land i oldtiden. Krigshelten Aleksander den store kom herfra. Denne historien er også en del av den greske historien.

– Så er det produkter som vin og ost. Hvem skal ha retten til å lage produkter fra Makedonia?

Landområder og faren for krig

FYROM var opprinnelig en del av Jugoslavia. Så ble Jugoslavia oppløst, og FYROM ble dannet i 1991.

– Et annet problem er grunnloven som ble skrevet da. Den antyder at landet har krav på områder i Hellas, forklarer Michailidou.

Hellas opplever dette som en trussel. Kan FYROM komme til å kreve deler av Hellas en gang i framtiden?

– Dette hjelper ikke til å bygge et godt forhold og tillit, sier Michailidou.

Det er ikke umulig å tenke seg en konflikt i framtiden, mener hun. Området Balkan har hatt en del uro i nyere tid. Det kan skje igjen, mener forskeren.

– Vi må også huske på at politikerne som skrev denne grunnloven, var langt til høyre. Hva kan skje dersom det kommer slike politikere til makten igjen? sier Michailidou.

Grekerne som protesterer i gatene, er sinte. De vil ikke at myndighetene skal gi etter for FYROM. Men disse menneskene er ikke i flertall, mener Michailidou. Hun tror de fleste grekere støtter at landene blir enige om en mellomting.

– Men hva blir i så fall det nye navnet?

– Det kan bli Nord-Makedonia eller Nye Makedonia. Eller noe annet. Ingen vet. For Hellas er det viktig at navnet forklarer at landet er noe annet enn regionen Makedonia. Det viktigste for Hellas er likevel at landet endrer grunnloven sin, sier Michailidou.

Mer fra Verden

Siste utgave

På forsiden nå