– Det føles som om jeg avslutter et kapittel og begynner på et nytt, sier Sondre Lerche til nyhetsbyrået NTB.
Musikeren har bare rukket å bli 28 år gammel. Nå gir han ut sitt sjuende solo-album på 10 år. Debuten kom i 2001. Det fikk han Spellemann-prisen for. Siden har han fortsatt.
Platen kommer ut denne uken. Anmelderne liker det de hører.
– Sangene mine bare kommer. De er et resultat av livet, av ting jeg er opptatt av. Og du kan si at fra jeg var 18 år til jeg var 28 år, så har det skjedd en del ting underveis, sier Lerche på telefon fra New York i USA.
Der har Sondre Lerche også spilt inn sitt nye album. For første gang svikter han Bergen helt. Han har bare med én norsk musiker på platen. Det er partner Kato Ådland som han alltid arbeider sammen med.
– Jeg fant et studio i Brooklyn i New York som passet. Jeg ville ha et studio jeg kunne spasere til. Vi jobber fort 15 til 16 timer om dagen. Da er det herlig å spasere hjem etterpå og fortsette samtalen med Kato. Han bodde hos oss. Studioet var ikke så lett å finne. Årsaken er at mange amerikanske studioer minner mer om tannlege-kontorer. Idealet mitt er fremdeles Duper Studio i Bergen. Så jeg lette etter noe lignende i New York, forteller han.
Det fant han i Rare Book Room-studioet. Det er drevet av Nicolas Verhnes. Han er produsent sammen med Aadland.
– Jeg ville ha med nye folk også, sier Sondre Lerche.
Lerche sier han «stjal» trommeslageren til Regina Spektor, Dave Heilman. Han lånte også med seg Midlakes trommeslager Mickenzie Smith.
Med «hjemmefra» er også to norske jenter på et spor: kona Mona Lerche og Marit Larsen. Larsen var på besøk i New York for å skrive låter til ny plate.
Sangene kommer til Sondre Lerche på en måte han sier han ikke kan styre. Denne gangen ville han spille dem inn med få virkemidler. Han vil la låten «fortelle seg selv», sier han:
– Jeg ville bruke sanger som det ville vært tullete å pynte for mye på med store arrangementer. Det tok tid før jeg ble interessert i dette. Jeg tror det tar tid før man blir interessert i å ta det bort, sier Lerche. Han ler når han tenker tilbake på debutplaten sin.
– Da ville jeg ha alt! Jeg hadde sittet på rommet mitt alene og skrevet. Jeg ville ha det større – strykere, store arrangementer. Men også på forrige platen min hadde jeg med mange elementer. Det var «Heartbeat Radio» fra 2009. Derfor dras jeg mot det motsatte nå. Jeg er forsynt, sier han.
Lerche snakker om hvordan ting går i sykluser. Alltid prøver han å gjøre noe annet. Det har han gjort for hver plate.
– Jeg vil ta dem i ulike retninger og likevel høres ut som meg selv. Man må ta sjanser for å få gode resultater. Jeg er stolt av alle platene mine. De er dokumenter på prosesser man har gått igjennom. Men de forandrer seg med avstanden til dem. Jeg er ikke i samme stemning til enhver tid.
Sondre synes «det er kult når man treffer» med en plate. Anmelderne skriver at han denne gangen er lettere å få tak på.
– Selv om jeg lager popmusikk, er jeg ikke popartist. Denne platen føles som en ny visning av det jeg står for, sier han.
Sondre Lerche trives godt i New York. Han liker også at han har et publikum på begge sider av Atlanteren.
På denne siden av sommeren spiller han for sitt amerikanske publikum. Han starter en stor turné i Nord-Amerika tirsdag denne uken. Men han lover å spille i Norge til høsten.
– I oktober skal jeg turnere i Europa. Da blir det fem til seks konserter i Norge også. Det blir den største turneen i Norge på nærmere seks år, sier han.
– Jeg skal til Norge i juli. Jeg må ta litt ferie innimellom.
Han synes at avstanden kan bli stor fra New York til Norge.
– Jeg prøver å finne balansen mellom det ute og det hjemme. Jeg har lagt ikke planer veldig langt fram i tid om verken det ene eller andre. Det er annerledes i USA. Det er ikke så koselig på godt og vondt. Jeg har mye å gjøre her. Jeg får utfordret meg selv mer kunstnerisk, sier han:
– Samtidig er det et kaldere samfunn. Det er interessant å leve her og se hvordan folk tar ting for gitt hjemme. Det er langt fra noen selvfølge, sier han.