Lisa Aisato har illustrert «Tambar»-bøkene og boka «Odd er et egg». Hun har også tegnet til familie-terapeuten Jesper Juuls spalte i Dagbladet Magasinet. Nå vil hun gjerne gjøre noe annet.
– Egentlig liker jeg å lage groteske ting, sier Aisato. Hun sitter med tegningene fra den siste boka hun illustrerte. Det er Gaute Heivolls nye bok «Svalene under isen».
Aisato planlegger å plukke ut et heftig eventyr fra Asbjørnsen og Moe. De to brødrene reiste rundt i Norge og samlet eventyr. I år og neste år er det 200 år siden de ble født. Aisato skal tegne til eventyret hun plukket ut. Tegningene skal brukes i en ny eventyrbok. Boka skal gis ut som en del av feiringen av Asbjørnsen og Moe.
– Noe med troll kanskje? funderer hun.
Og troll har Lisa Aisato mye erfaring med å tegne. Hun har tegnet Tambar, som ble skapt av Tor Åge Bringsværd. For tiden er hun i gang med å tegne til den sjette boka i bokserien for småbarn.
Tegningene i bøkene har sterke farger.
– Der bruker jeg kritt, sier hun.
Til Heivoll-boken brukte hun alt mulig: Kombinerte pennesplitt, blekk, akvarell og kritt. Hun brukte også data.
– Hvem bestemmer stilen, du eller forfatteren?
– Jeg snakker med dem om hva de forestiller seg. Ingen har klaget til nå, sier hun.
Lisa Aisato forteller at hun tenker alt i bilder veldig raskt. Ikke bare tekst, men også musikk.
– Da bare begynner det i hodet. Så, når jeg setter meg og tegner, så «tenker» jeg med blyanten. Det går av seg selv. Noen ganger treffer jeg ikke. Men det ser jeg selv, og prøver igjen, sier hun.
En gang tegnet hun en tegning til familie-terapeuten Jesper Juuls avisspalte. En mor skrev inn om datteren som ble mobbet. Jenta ble også holdt utenfor av de andre unge.
– Jeg laget en tegning av en jente som stod alene i regnet. Alle de andre samlet seg under paraplyene. En tid senere fikk jeg et brev i posten. Det var med en tegning av en rose inni. Det var fra jenta selv. Hun skrev at jeg hadde tegnet det hun følte, og at rådene fra Jesper Juul hjalp. Da begynte jeg å gråte, sier Aisato.
Nå henger tegningen på veggen hjemme i det gamle huset på Kråkerøy. Dit flyttet de fra travle Tøyen i Oslo. Der skal hun få sitt eget studio.
Det var kjærligheten som gjorde at Aisato begynte å tegne til bøker.
– Jeg var så forelsket at jeg laget en liten bok til mannen min. Det var «Til min elskede». Han foreslo at jeg sendte den inn til et forlag. Gyldendal tok den. Så sa han: «Si opp jobben i klesbutikken», og det gjorde jeg. Ballen rullet, forlaget ville ha mer. Da kom «Mine to oldemødre», sier Aisato om billedboken fra 2008. Hun både skrev og illustrerte historien om sin gambiske og sin norske oldemor.
Også i barneboken «Odd er et egg» fra 2010 er det hun som tegner og skiver. Det skal hun også gjøre i den nye boka. Den skal hun levere før jul.
– Det blir en barnebok i samme ånd som Odd. Jeg liker melankoli med humor. Men det er annerledes å gjøre sitt eget: Friheten er så stor, sier hun. Hun innrømmer også at hun skriver for å lage de tegningene hun vil lage.
– Alt begynner med en tegning. Når du bruker ord, blir det fast. Tegninger åpner opp, sier hun.
Barnebøkene kom før hun fikk egne barn. Hjemme har hun datteren Aurora på halvannet år.
– Jeg lager det jeg selv synes er gøy. Gi barna det de ikke vet de vil ha. Jeg prøver å ikke å la meg forme for mye av deres ønsker, sier hun.
I dag gjør Lisa Aisato det hun sier hun drømte om å gjøre fra hun var barn. Det var å tegne «rare ansikter og pussige historier».
– Jeg har aldri ønsket å skape noe nytt. Som 13-åring skrev jeg stil om at jeg ville tegne i bøker når jeg ble stor, sier hun.