Kultur

Vil stanse Veums bok

Eirik Veum skriver om nordmenn som var med på å henrette og torturere andre nordmenn under andre verdenskrig. Flere har prøvd å stanse boka.

Eirik Veum har skrevet ny bok om det norske Statspolitiet under andre verdenskrig. «Nådeløse nordmenn – Statspolitiet 1941-1945» gis ut mandag. I boka skriver Veum navnene på 72 norske politifolk. Han skriver også datoen da de ble født.

Alle disse politifolkene ble dømt i landssvik-oppgjøret etter krigen. Det var oppgjøret og rettssakene mot medlemmene i partiet Nasjonal Samling (NS) og de som hjalp tyskerne i Norge. Politifolkene ble dømt for å ha vært med på å henrette norske motstandsfolk. Motstandsfolk jobbet mot tyskerne under krigen.

Boka forteller også om de 956 nordmennene som var med i Statspolitiet. Det er første gang at disse navnene blir kjent, skriver avisa Aftenposten.

Statspolitiet ble startet i 1941. Det blir sammenlignet med tyske Gestapo. Statspolitiet hadde blant annet ansvaret for at 771 norske jøder ble pågrepet høsten 1942. De jobbet for å stanse nordmennene som kjempet mot tyskerne. Omtrent alle i Statspolitiet var medlem i Nasjonal Samling.

Partiet Nasjonal Samling (NS) ble startet av Vidkun Quisling. Det skjedde i mai i 1933. I 1940 ble Norge okkupert av Tyskland. I 1941 godkjente de tyske lederne at Quisling ble minister-president. Da var det nesten bare medlemmer av NS i regjeringen. Etter krigen ble Quisling dømt for blant annet krigs-forræderi, drap og henrettelser. Han ble dømt til døden og ble henrettet på Akershus Festning.

I boka skriver Veum at tyskere som jobbet sammen med nordmennene, av og til ble overrasket. De mente at nordmennene tok for lite hensyn. Derfor ble noen av dem fjernet fra jobbene sine, skriver nyhetsbyrået NTB.

Svært mange i Statspolitiet var med på tortur, mishandling, drap og henrettelser. Det skal også ha vært vanlig å bruke narkotiske stoffer og alkohol, skriver Veum i boka.

– Vi bør bli klar over at nordmenn begikk noen av de verste forbrytelsene under krigen. Og at vi deltok mer i krigsforbrytelser enn det vi til nå har visst, sier Veum til Aftenposten.

Veum mener det er riktig å skrive navnene til de som deltok. Det er for å lære om alle sidene ved norsk krigshistorie. Også den som er ubehagelig. Men han vet at mange synes det er spesielt å skrive navnene.

– Jeg vet at boka er kontroversiell, og jeg venter sterke reaksjoner, sier han.

Noen få medlemmer av Statspolitiet er fremdeles i live. Veum har snakket med noen av dem. Bare to ville snakke med ham, men Veum fikk ikke skrive hvem som sa hva.

– Ingen av dem jeg kontaktet, viste anger, sier Veum.

Adresseavisen har snakket med en av mennene Veum skriver om. Han sier at han vil prøve å stanse boka. Mannen sier at han var imot den tyske nazismen. Men at han støttet Nasjonal Samling. Han sier at Quisling egentlig var en god mann. Han er redd for at boka kan ødelegge forholdet mellom ham og familien.

– De vet ikke alt jeg har vært med på, sier han til Adresseavisen.

Veum har sett gjennom 30.000 dokumenter. Disse dokumentene var åpne for alle. Men han har også brukt tekster fra arkiv som har vært stengt for andre. Det skriver nettstedet NRK.no.

Noen mener at det er feil av Veum å skrive navnene til nordmennene. De har allerede fått sin dom, sier de. Men Veum er uenig.

– Ingen blir dømt på nytt her. Her forteller jeg om noe som har skjedd. Å bli dømt for et landssvik er ingen privatsak i Norge, sier Veum til NRK.

Flere eksperter mener vi bør være forsiktige med å si navnet på absolutt alle personer. Det gjelder spesielt de som ikke hadde viktige roller, skriver NTB.

– Vi er inne i en tid da mange navn blir sagt. Men jeg ser ikke helt hensikten. Dette er fortsatt et vanskelig tema i mange familier, sier Ole Kristian Grimnes. Han er krigshistoriker og professor emeritus.

Terje Emberland er seniorforsker ved Holocaust-senteret på Bygdøy i Oslo. Han sier at han ville ha skrevet navnet på ledere og medlemmer som var veldig kjent. Men ikke på de andre.

– De som gikk inn i Statspolitiet, visste hva de gjorde, de tok et valg. Det gjør at de må finne seg mer i kritisk undersøkelse, sier Emberland.

«Nådeløse nordmenn – Statspolitiet 1941-1945» er den første boka i en serie. Veum vil gi ut to bøker til om nordmenn som jobbet for tyskerne under andre verdenskrig.

Siste utgave

På forsiden nå