Natten til 17. oktober 1913 var det gateslag utenfor Det norske teatret. 20.000 mennesker var med i demonstrasjoner. Så mange var sinte på teatret. Det var fordi alle teaterstykker på teatret ble spilt på nynorsk.
– Jeg ble overrasket over å se hvordan situasjonen var og hvor uvisst det var hvor dette skulle ende. Det var på en måte en kulturkamp om hva Norge skulle være, om hva som skulle være typisk norsk, sier Alfred Fidjestøl. Han har skrevet om Det norske teatrets 100 år. Den heter «Trass alt», om teatrets fargerike historie.
Erik Ulfsby er teatersjef ved teatret. Han er enige i hva forfatteren skriver.
–Det Norske Teatret er her tross alt. Hele teatret er noe mot den vanlige kulturen. Selv om vi er blitt store og sterke, er det fortsatt motkulturen som sitter i veggene her på teatret. Vi lever i en tid hvor nynorsken er under sterkt press. Set at Det Norske Teatret er så stort som det er, er på tross av alt, sier teatersjef Ulfsby til nyhetsbyrået NTB.
Fidjestøl har jobbet med boka i tre år. Resultatet er blitt en stor bok med stive permer på nesten 800 sider.
– Jeg håper den skal nå ut til langt flere enn dem som føler at det er naturlig å lese teaterhistorie. Jeg har skrevet den som en sammenhengende fortelling. Boka er lang. Men den er skrevet like lett som vanlige biografier. Dette teatret har et ganske nett av folk som er interessert i teatret. De bryr seg om historien, sier Fidjestøl.
Forfatteren fortalte om boka torsdag. Da fikk de frammøtte bli med til øyeblikk de siste hundre årene. Gateslag i 1913. Folkekomedier som også fikk arbeidere fra Oslo øst inn på teatret. Krigen der nazistene tok over sjefsstolen på teatret. Tiden etter krigen som kom med den første store musikalen fra Broadway i USA. I 1949 satt teatret opp musikalen «Oklahoma». Det skjedde før musikalbegrepet ennå var i bruk, og stykket ble presentert som en operette, men en operette som hadde fornyet sjangeren. Suksessen lot ikke vente på seg.
– Folk satt på trikken i Oslo og nynnet på nynorsk. De sang på først og fremst «Å, for ein strålande morgon». Det var det store gjennombruddet for nynorsken i hovedstaden, sier Fidjestøl.
Han mener Det Norske Teatret har vært med på å gjøre nynorsk normalt.
– På teatret har 200.000 publikummere hvert år fått høre nynorsk. Det er gjort på en måte som gjør at teaterslaget for hundre år siden i dag framstår som veldig rart for oss, sier Fidjestøl.
Søndag er det på dagen 100 år siden Det Norske Teatret spilte sin første forestilling. Det var danske «Jeppe på Bjerget». Teatret markerer dagen med åpent hus. Både kong Harald og kulturminister Hadija Tajik kommer.
Det er lagt opp til et stort jubileumsprogram. På de tre scenene blir det vist deler av forestillinger. Det blir salg av kostymer og utstyr fra teatret. På gata skal det store teaterslaget gjenskapes.
– Vi skal feire med brask og bram. Vi stenger gatene. Vi har forestillinger inne og ute. Vi håper å samle minst like mange mennesker som under gateslaget i 1913, sier Erik Ulfsby.
