Forfatteren Dag Solstad fikk se slektstreet fra morssiden. Det gikk helt tilbake til vikingtiden. Det var sønnen til forfatterens kusine som drev med slektsforskning. Slektstreet inspirerte Solstad til å skrive en ny bok.
– Da jeg fikk se det ble jeg veldig begeistret, sier forfatter Dag Solstad til nyhetsbyrået NTB.
LES OGSÅ: Dag Solstad fyller 70 år
Solstad hadde ikke sett for seg at det kunne bli en ny bok da han fikk se slektstreet.
– Jeg kunne se disse menneskene. Hele århundrer kom fram. Jeg så barnedød og tragedier, sier Solstad.
Det er kanskje det overblikket Solstad vil dele med leseren. At vi skal få en følelse av storheten i livene fra fortiden.
Boka «Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896» er nominert til Brageprisen. Noen anmeldere mener boka er vanskelig å lese.
– Jeg vet at jeg har skrevet en vanskelig roman. Jeg kunne ikke gjøre det på en annen måte. Om jeg angrer på noe, så må det være at jeg brukte avsnitt i det hele tatt. Men jeg må jo tenke litt på at det skal være lese-vennlig, ler forfatteren.
Han sier at han aldri har vært nærmere å skrive en såpeopera. Med det mener han at det er mye drama, mange personer og både romanser og tragedier å lese om.
Selv om boka er vanskelig å lese, så var det en bok Solstad hadde veldig lyst til å skrive.
– Skal du skrive bok i min alder, så bør det være fordi du har lyst, sier forfatteren.
Solstad sier at han skrev romanen mest til seg selv.
– Det er alltid som om jeg bare henvender meg til én leser når jeg skriver. Det er som om jeg har en merkelig kontakt med denne ene usynlige leseren, sier Solstad.
Solstad og hans familie har funnet flere storgårdsfolk i slektstreet sitt.
– Og det er ikke så rart. Fattigfolk og husmenn døde ofte rett og slett ut etter et par generasjoner eller tre. Livet ble for hardt. Bare de velstående klarte å holde slektslinjene gående, mener han.
Slektstreet til Solstad går helt tilbake til vikingtiden. Solstad valgte å starte historien om slekten fra 1591. Han fant mange skjebner som inspirerte ham. Det var forfedre som startet uten noen ting. De klarte å kjøpe seg eiendom og land. En mor dro til Amerika uten sine to små døtre. Det var en uvanlig ting å gjøre. Solstad tror hun må ha følt på stor skam og skyld.
NTB spør om boka er drevet av redsel for å dø. De spør og om han har et behov for å vise hvor kort livet er.
– Absolutt. Jeg er 72 år nå og vet godt hvor det bærer. Jeg er plutselig blitt mer opptatt av de døde enn av de levende, svarer Solstad.