Jeg har vært redd hele livet og har mye mareritt. Jeg kan like gjerne skrive krim, sier Belinda Bauer. Hun er en britisk krim-forfatter som har vunnet mange priser.
Den siste boken hun skrev som har kommet ut på norsk heter «Nysgjerrigper». Der skriver hun om noe som er veldig skremmende å tenke på: Tenk deg at du våkner etter å ha ligget i koma. Men kroppen din hører ikke på deg. Ingen rundt deg skjønner at du har våknet. Du kan ikke snakke eller røre deg.
– For å kunne skrive historien så folk kan tro på den, så har jeg snakket med folk som har opplevd det. Det er en så fæl tanke at jeg lenge har tenkt på å skrive om det.
– Hvordan blir du påvirket av bøkene dine?
– Jeg har alltid hatt mareritt. Jeg kjenner ofte på mange farer. Jeg bruker mye av tiden min på å være redd. I tiden når jeg er kreativ og skriver mye, så har jeg mange mareritt. De kommer så ofte og så tett at jeg må bruke dem til noe bra. Å skrive krim er en måte å ta tak i det jeg er redd for.
Belinda Bauer begynner et bokprosjekt med å sette sammen to gode ideer. Det forteller hun til nyhetsbyrået NTB. I «Nysgjerrigper» var det tre ideer:
1. Det som minner om mareritt: våkne og ikke kunne si at du hører og ser.
2. Hvordan det er i en sal der man skjærer opp lik.
3. Skrive om en person som har Asbergers syndrom.
– Jeg begynte å skrive om karakteren Patrick før karaktren Saga Norén ble populær gjennom TV-serien «Broen», sier Bauer.
Hun gjør alltid grundige undersøkelser før hun begynner å skrive. Hun besøkte universitets-sykehuset i Cardiff i England. Der fikk hun se studenter som kuttet opp døde menneske-kropper.
– Jeg håpet at de skulle si nei. Jeg spurte om jeg kunne få komme å se på. Men de sa: Velkommen til oss! Jeg visste at det var viktig å føle hvordan det var der, lukte og se hva de brukte til å kutte med, sier hun.
Bauer besøker krimfestivalen i Oslo.
– Hvorfor skal vi lese akkurat dine bøker? spør nyhetsbyrået NTB.
– Vel, jeg er opptatt av å skrive om det å være et menneske. Det betyr at jeg også er opptatt av de som ikke er helt vanlige og gode. Jeg tenker at onde mennesker egentlig er gode mennesker det har gått dårlig med. Sånn blir ingen fremmede for meg.