På Nationaltheatret er det høylytt drama. Lørdag går nemlig teppet opp for Shakespeares «Richard III». Inn fra høyre kommer skuespiller Kåre Conradi. Han halter, og er pukkelrygget.
– Jeg ble nektet kjærlighetens gave. Uformelig og uferdig kom jeg ut av mors liv, nærmest spytter han ut.
Møt Richard III.
– Jeg har spilt mange halvjævler i mitt liv. Men Shakespeares Richard III er den verste av dem alle. Helt herlig, sier Conradi til NTB.
Det er Kjersti Horn som har regien når Richard III skal gjenreises på Nationaltheatret. I Shakespeares dikting virker han som en tyrann. Om han virkelig er det, er omdiskutert.
– Han er også kjent som en dyktig kriger og leder. Han hadde noen fysiske utfordringer, og ble nok tidlig vant til å kjempe, sier Conradi.
En historie som også ofte fortelles om Richard III, handler om to små arveprinser. De ble sperret inne i Tower. Så ble de drept. Slik kunne onkelen overta tronen. Men det er ikke sikkert at deres død var Richards verk.
– Det finnes en forening i Storbritannia som mener Richard III er blitt utsatt for mange svertekampanjer. Og at Shakespeares fremstilling har vært med på å gi ham dette dårlige ryktet, informerer Conradi videre.
Han er nesten blitt ekspert på Shakespeare. Høsten 2015 imponerte han i London. Da spilte han Edward IV i «The Wars of the Roses». Stykket var en sammenstilling av Shakespeares historiske dramaer.
Og da Conradi endelig kom hjem til jul, fikk han lite tid til å summe seg. Han ble spurt om han ville spille den britiske 1400-tallskongen på Nationaltheatret.
– Jeg ble stolt og glad. Men tenkte også «oisann». Det er et komplekst, voldsomt og krevende materiale å gyve løs på, sier skuespilleren.
Conradi sier han også har sympati med karakteren.
– Vi trenger bare å tenke på Richard som barn. Han ble skjøvet vekk, og følte seg annerledes og utstøtt.
Også regissøren Kjersti Horn ser forsonende trekk ved Richard III. Selv i Shakespeares lite flatterende fremstilling.
– Shakespeare lar oss møte en mann som ikke føler seg særlig verdsatt. Bitterhet og skam følger ham gjennom livet. Men Shakespeare skildrer også hans sterke karisma. Og en evne til manipulasjon som grenser mot det geniale.
Richard III måtte leve med det å føle seg annerledes. Det er noe Kjersti Horn også har følt på. Men regissøren understreker bestemt:
– Jeg vil ikke fokusere for mye på at han var annerledes. Dette handler mer om maktspill og griskhet. Temaer som fortsatt er viktige i dag.
Nå gleder hun seg til premieren. Men hun forteller at stykket er «en gigantisk utfordring» for en regissør.
– Vi jobber på spreng nå. Men det er også et veldig kult materiale å dramatisere Det er noen fantastiske scener som har stor underholdningsverdi.