Flere har skrevet om Groruddalen i Oslo. Det ville også forfatter Tove Braathen gjøre – på en litt annerledes måte.
Braathen ville skrive om stedet der hun vokste opp: Grorud. Der bor hun fortsatt. Det er blitt en lett, humoristisk bok om utfordringer. Men romanen er også alvorlig.
Læreren Margot er i 30-årene. Hun blir forlatt av samboeren. Han fant seg en yngre kvinne. Margot flytter fra Majorstuen til Grorud. Hun ser stedet på en ny måte.
– Hun hører språk hun ikke forstår. Hun møter mennesker som samler seg for å drikke ved en bålplass. Hun ser også mange ungdommer som strever, sier Braathen.
Forfatteren vil ikke kritisere stedet og menneskene. Hun håper at folk heller leser en kritikk av politikken. Den har gjort at byen endrer seg veldig fort og blir delt, sier hun.
Margot i boka er litt lik forfatteren selv. Begge er lærere. De ser at den norske skolen ikke passer for alle. Så er begge redde for hunder.
– Jeg har gitt Margot hundeskrekken min, ler forfatteren.
Margot er også redd for å miste kontrollen.
– Når ting går i stykker rundt henne, føler Margot en dragning mot miljøet ved bålplassen. Det er fristende å gi slipp på ansvar og forpliktelser.
Braathen håper at ulike folk vil lese boka. «Effekten av måneskinn på nyfallen snø» er på vei til bokhandlerne.
– Jeg ville skrive friskt om et sted jeg er glad i. Jeg håper at folk ser at jeg har respekt for dem som er med i boka, sier hun.
Dette er ikke en bok bare for folk i Oslo, mener hun.
– Den handler om helt vanlige ting, som det å starte på nytt i voksen alder.
Boken handler også om vennskap. Margot får en ny og viktig venn. Det er nabokvinnen Vera.
– Sakte begynner Margot å åpne seg for andre, sier hun.